Er kryptovaluta fremtiden for betalinger

Er kryptovaluta fremtiden for betalinger

Er kryptovaluta fremtiden for betalinger. I løpet av litt over et tiår har kryptovaluta utviklet seg fra å være digitale kuriositeter til milliardindustrier med potensial til å forstyrre det globale finansielle systemet. Et økende antall investorer eier nå bitcoin og hundrevis av andre kryptovalutaer som verdier. Og bruker dem til å kjøpe en rekke varer og tjenester, som programvare, digital eiendom og, i noen tilfeller, ulovlige produkter.

For tilhengerne representerer kryptovalutaer en demokratisk kraft som tar makten over pengeverdi og kontroll bort fra sentralbanker og Wall Street. Kritikerne mener derimot at kryptovalutaer styrker kriminelle grupper, terrororganisasjoner og uregjerlige stater. Samtidig som de øker ulikhet, lider av drastisk markedssvingning og bruker enorme mengder elektrisitet. Reguleringene varierer betydelig over hele verden. Noen regjeringer omfavner kryptovaluta, mens andre forbyr eller begrenser bruken. Fra januar 2024 vurderer 130 land, inkludert USA, å lansere egne sentralbankdigitale valutaer (CBDC) for å konkurrere med den voksende kryptovalutatrenden.

Hva er kryptovaluta?

Navnet kryptovaluta stammer fra bruken av kryptografiske prinsipper for å lage virtuelle mynter. Disse digitale valutaene utveksles vanligvis på desentraliserte datanettverk mellom personer som bruker virtuelle lommebøker. Transaksjonene blir registrert offentlig på distribuerte, manipulasjonssikre registre kjent som blokkjeder. Denne åpne teknologien hindrer mynter i å bli kopiert og eliminerer behovet for en sentral autoritet, som en bank, for å validere transaksjoner. Bitcoin, som ble lansert i 2009 av den pseudonyme utvikleren Satoshi Nakamoto. Er den mest kjente kryptovalutaen og har hatt en markedsverdi som har toppet seg på over 1 000 milliarder kroner. Mange andre, inkludert Ethereum, den nest mest populære, har vokst frem i løpet av de siste årene.

Kryptovaluta-brukere sender midler mellom digitale lommebokadresser. Disse transaksjonene registreres i en sekvens av tall kjent som en «blokk» og bekreftes på tvers av nettverket. Blokkjeder lagrer ikke ekte navn eller fysiske adresser, kun overføringer mellom digitale lommebøker, noe som gir brukerne en viss grad av anonymitet. Enkelte kryptovalutaer, som Monero, hevder å tilby enda mer personvern. Men dersom identiteten til en lommebok-eier blir kjent, kan deres transaksjoner spores.

Kryptovaluta vs Tradisjonelle betalingsystemer

Diagram Kryptovaluta vs Tradisjonelle betalingsystemer

Stolpediagrammet over viser hvordan kryptovaluta sammenlignes med tradisjonelle betalingssystemer på viktige faktorer som transaksjonstid, kostnader, anonymitet, global tilgjengelighet og inflasjonsbeskyttelse

Forklaring av diagrammet:

Diagrammet sammenligner kryptovaluta og tradisjonelle betalingssystemer på fem nøkkelfaktorer:

1. Transaksjonstid
   • Kryptovaluta scorer høyere (10) på grunn av raske transaksjoner, ofte i løpet av minutter, uavhengig av geografisk plassering.
   • Tradisjonelle betalingssystemer ligger lavere (5), da de ofte har forsinkelser på grunn av behandlingstider, spesielt ved internasjonale overføringer.
2. Kostnader
   • Kryptovaluta (9) har generelt lavere kostnader per transaksjon, spesielt for internasjonale overføringer som eliminerer bankgebyrer.
   • Tradisjonelle systemer (3) har høyere gebyrer, inkludert valutaveksling og overføringsavgifter.
3. Anonymitet
   • Kryptovaluta tilbyr større anonymitet (8), ettersom transaksjoner kun viser digitale lommebøker.
   • Tradisjonelle systemer (2) krever ofte omfattende personlig identifikasjon og rapportering.
4. Global tilgjengelighet
   • Kryptovaluta oppnår en toppscore (10), da den er tilgjengelig for alle med internettilgang, uavhengig av grenser eller banktilgang.
   • Tradisjonelle systemer (4) er mer begrenset og krever tilgang til banker eller tredjepartstjenester.
5. Inflasjonsbeskyttelse
   • Kryptovaluta (7) har et fast tilbud, som bitcoin, som kan gi beskyttelse mot inflasjon.
   • Tradisjonelle systemer (3) er mer sårbare for inflasjon, siden sentralbanker kan utvide pengetilførselen.

Bitcoin-minere tjener mynter ved å løse komplekse matematiske problemer for å organisere disse blokkene og dermed validere transaksjonene på nettverket. Denne prosessen krever en mekanisme kjent som «proof of work.» Mange kryptovalutaer bruker denne metoden, men Ethereum og noen andre benytter i stedet en valideringsprosess kalt «proof of stake.» I bitcoins tilfelle legges en transaksjonsblokk til kjeden omtrent hvert tiende minutt, og nye bitcoin deles ut som belønning. (Belønningen reduseres gradvis over tid.) Den totale mengden bitcoin er begrenset til 21 millioner mynter, men ikke alle kryptovalutaer har en slik begrensning.

Prisene på bitcoin og mange andre kryptovalutaer varierer basert på global tilbud og etterspørsel. Noen kryptovalutaer har imidlertid faste verdier fordi de er støttet av andre eiendeler, og disse kalles ofte «stablecoins.» Mens disse myntene vanligvis er knyttet til en tradisjonell valuta. Som en dollar per mynt, opplevde mange slike valutaer å miste denne koblingen under en periode med markedsuro i 2022.

En tidslinje for kryptovalutaens utvikling

Historie

Denne tidslinjen viser de viktigste hendelsene i kryptovalutaens historie, fra lanseringen av bitcoin i 2009 til dagens globale reguleringsdebatt

Hvorfor er kryptovaluta populære?
En gang avfeid som en nisje for teknologi-entusiaster, har kryptovalutaer – spesielt bitcoin – skutt til mainstream popularitet og verdsettelser i milliardklassen. I november 2021 steg prisen på bitcoin til over 60 000 dollar for første gang. Selv om den siden har falt. Per midten av 2023 hadde anslagsvis 17 prosent av voksne i USA. Ifølge Pew Research Center, investert i, handlet med eller brukt kryptovaluta.

Hva gjør digitale valutaer attraktive

Overblikk

Et visuelt overblikk over de viktigste fordelene med kryptovaluta, inkludert raskere transaksjoner, lavere kostnader, og global tilgjengelighet

Raskt og anonymt

Ulike valutaer har ulike appeller, men populariteten til kryptovalutaer skyldes i stor grad deres desentraliserte natur. De kan overføres relativt raskt og anonymt, også på tvers av landegrenser. Uten behov for en bank som kan blokkere transaksjonen eller kreve gebyrer. Opposisjonsgrupper i autoritære land har samlet inn penger i bitcoin for å omgå statlige kontroller. Inkludert forsøk på å unngå amerikanske sanksjoner mot Russland.

Noen analytikere mener at digitale eiendeler først og fremst er investeringsverktøy. Folk kjøper kryptovalutaer «på grunn av en spekulativ tro på at disse tokenene vil øke i verdi i fremtiden. Fordi en ny fremtid bygges på blokkjeden,» sier CFR Senior Fellow Sebastian Mallaby. Noen bitcoin-tilhengere ser på kryptovalutaen som en sikring mot inflasjon fordi tilbudet er permanent begrenset. I motsetning til fiat-valutaer, som sentralbanker kan utvide ubegrenset. Etter at bitcoin stupte under aksjemarkedets ustabilitet i 2022, har mange eksperter imidlertid stilt spørsmål ved dette argumentet. Verdsettingen av andre kryptovalutaer er ofte vanskeligere å forklare. Selv om mange er knyttet til større prosjekter innen den digitale eiendelsindustrien. Enkelte kryptovalutaer, som Dogecoin. Ble opprinnelig laget som en spøk, men har beholdt verdi og tiltrukket seg investeringer fra profilerte investorer.

Svake valutaer

I land med historisk svake valutaer, inkludert flere land i Latin-Amerika og Afrika, har bitcoin blitt populær blant populistiske ledere. I 2021 skapte El Salvador overskrifter ved å bli det første landet som gjorde bitcoin til lovlig betalingsmiddel. (Innbyggere kan betale skatt og gjøre opp gjeld med det), selv om mindre enn 15 prosent av befolkningen hadde brukt det til dette formålet i 2023. Ifølge en undersøkelse fra Central American University.

Prisen på bitcoin og andre kryptovalutaer svinger voldsomt, og noen analytikere hevder at dette begrenser deres nytteverdi som transaksjonsmiddel. (De fleste kjøpere og selgere ønsker ikke å akseptere betaling i noe som kan endre verdi dramatisk fra dag til dag.) Likevel aksepterer noen virksomheter bitcoin.

Eksperter sier at stablecoins kan være mer effektive som betalingsmiddel enn andre kryptovalutaer. Verdien av stablecoins er, som navnet antyder, relativt stabil. Og de kan sendes umiddelbart uten de transaksjonsgebyrene som er forbundet med kredittkort eller internasjonale betalingstjenester som Western Union. I tillegg kan stablecoins brukes av alle med en smarttelefon. Noe som gir en mulighet til å inkludere millioner av mennesker uten tilgang til tradisjonelle banktjenester i det finansielle systemet. Samtidig har de

fått økt oppmerksomhet fra reguleringsmyndigheter, spesielt etter at flere stablecoins mistet sin tilknytning til dollaren under markedsuroen i 2022.

Kryptovaluta i Norge og Norden

I Norge er interessen for kryptovaluta stadig økende. Selv om bruken ennå ikke er like utbredt som i enkelte andre land. Mange nordmenn ser på bitcoin og andre digitale valutaer som investeringsobjekter. Men det finnes også en voksende andel som bruker kryptovaluta til betalinger og pengeoverføringer. For eksempel har enkelte butikker, restauranter og netthandelsplattformer. Begynt å akseptere bitcoin som betalingsmiddel, selv om dette fortsatt er på et begrenset nivå.

Når det gjelder regulering, følger Norge EØS-regelverket og har implementert EU-direktivene som dekker kryptovaluta. Myndighetene har innført regler for å bekjempe hvitvasking og sikre bedre oversikt over kryptotransaksjoner. Norsk finansmyndighet krever at kryptobørser og andre aktører registrerer seg og følger «kjenn din kunde»-prosedyrer. (KYC) som gjør det lettere å spore ulovlige aktiviteter.

I tillegg har Norge, sammen med andre nordiske land, en streng tilnærming til energiforbruk knyttet til kryptomining. Norges fokus på bærekraft har ført til debatter om hvorvidt bitcoin-mining. Som ofte bruker mye energi, er forenlig med landets miljømål. Likevel har enkelte aktører funnet måter å bruke ren, norsk vannkraft til mining. Noe som gjør Norge til en attraktiv lokasjon for enkelte kryptoprosjekter.

Norske aktører som tilbyr kryptobetaling

1. Bitmynt og bærekraftig mining
   Bitmynt er et norsk selskap som har integrert kryptovaluta i daglig bruk ved å tilby tjenester som kjøp og sparing i bitcoin. Selskapet samarbeider med norske energileverandører for å drive mining ved bruk av vannkraft, noe som gjør operasjonene mer miljøvennlige.
2. Bitcoin-minibanker i Oslo
   Norwegian Block Exchange (NBX) relanserte en bitcoin-minibank i Oslo i 2023. Dette har gjort det enklere for brukere å kjøpe bitcoin med kontanter. En tilrettelegging som har bidratt til økt tilgjengelighet og aksept.
3. Eplehusets digitale løsning
   Eplehuset, en norsk forhandler av Apple-produkter, aksepterer kryptovaluta som betalingsmiddel på nett. Dette initiativet har vært populært blant teknologientusiaster og har økt bevisstheten om hvordan kryptovaluta kan brukes i hverdagen.

Trender og fremtidsutsikter

Norge har et unikt potensial i kryptovalutasektoren på grunn av landets tilgang til fornybar energi og digitale modenhet. Flere startups eksperimenterer nå med blokkjedeteknologi for å effektivisere offentlig administrasjon og handel. Samtidig arbeider norske myndigheter aktivt med reguleringer for å balansere innovasjon med behovet for sikkerhet og personvern.

Hva er “DeFi”?

Kryptovalutaer og blokkjeder har gitt opphav til en ny kategori av virksomheter og prosjekter innen «desentralisert finans» eller DeFi. I hovedsak er DeFi kryptovalutaversjonen av Wall Street. Og målet er å gi folk tilgang til finansielle tjenester som lån, utlån og handel. Uten behov for tradisjonelle institusjoner som banker og meglerhus. Som ofte krever høye provisjoner og gebyrer. I stedet brukes «smarte kontrakter» som automatisk gjennomfører transaksjoner når bestemte betingelser er oppfylt.

De fleste DeFi-applikasjoner er bygget på Ethereum-blokkjeden. Blokkjede-teknologi er svært nyttig for å spore transaksjoner. Og eksperter mener at den har mange potensielle bruksområder utover kryptovaluta, som å legge til rette for internasjonal handel.

«Du kan forestille deg et nytt finansielt system som bygges opp av blokkjede-baserte tokens. Som har fordeler over de gamle, sentraliserte formene for penger,» sier CFR-eksperten Sebastian Mallaby. «Du stoler på koden, og du stoler på blokkjeden og det desentraliserte registeret, og dette er en ny måte å organisere finans på.»

Hvilke utfordringer har dette skapt?

Kryptovalutaer har også ført til en rekke nye utfordringer for myndigheter, inkludert bekymringer knyttet til kriminell aktivitet, miljøskader og forbrukerbeskyttelse.

Ulovlige aktiviteter

De siste årene har cyberkriminelle i økende grad gjennomført ransomware-angrep. Hvor de infiltrerer og låser ned datanettverk for deretter å kreve betaling, ofte i kryptovaluta, for å gjenopprette dem. Ifølge det amerikanske narkotikapolitiet (DEA) inkorporerer narkotikakarteller og hvitvaskingsnettverk i økende grad virtuelle valutaer i sin virksomhet. Amerikanske og europeiske myndigheter har stengt flere såkalte darknet-markeder, nettsteder hvor anonyme brukere kan kjøpe og selge ulovlige varer og tjenester. Primært narkotika, ved hjelp av kryptovaluta. Kritikere hevder imidlertid at disse håndhevingstiltakene ikke har vært tilstrekkelige. Noe som ble tydelig etter at en nordkoreansk hackergruppe stjal mer enn 1 milliard dollar i kryptovaluta i 2022.

Terrorisme og sanksjonsomgåelse.

Den amerikanske dollarens dominans gir USA en unik evne til å pålegge økonomiske sanksjoner. Men stater som Iran, Nord-Korea og Russland bruker i økende grad kryptovaluta for å unngå disse. Terrorgrupper som Den islamske stat, al-Qaida og den militære fløyen av den palestinske organisasjonen Hamas bruker også kryptovaluta som en del av sin økonomi.

Miljøskader

Bitcoin-mining er en ekstremt energikrevende prosess: Nettverket bruker nå mer elektrisitet enn mange land. Dette har utløst frykt for kryptovalutaens bidrag til klimaendringer. Forkjempere for kryptovaluta hevder at problemet kan løses ved bruk av fornybar energi. El Salvadors president har for eksempel lovet å bruke vulkansk energi til bitcoin-mining. Miljøhensyn skal også ha vært en av årsakene til Ethereums overgang til en «proof of stake«-modell, som bruker mindre energi.

Volatilitet og mangel på regulering.

Den raske veksten av kryptovalutaer og DeFi-prosjekter betyr at milliarder av dollar nå handles i en relativt uregulert sektor. Noe som gir bekymringer for svindel, skatteunndragelse og cybersikkerhet, samt bredere finansielle stabilitetsproblemer. Dersom kryptovalutaer blir en dominerende betalingsform globalt. Kan det begrense sentralbankers, særlig i mindre land, evne til å sette pengepolitikk gjennom kontroll av pengemengden.

Etter at flere fremtredende kryptovalutaer opplevde stor verdinedgang i 2022. Var noen kryptofirmaer ute av stand til å tilbakebetale lånene sine, som i hovedsak var fra andre kryptofirmaer. Mange låntakere og långivere erklærte seg konkurs, inkludert FTX, som da var verdens tredje største kryptobørs. Fallet til FTX og andre selskaper resulterte i tap på titalls milliarder dollar for investorer. Og førte til at enkelte eksperter har foreslått et fullstendig forbud mot kryptovaluta. Tradisjonelle finansinstitusjoner ble imidlertid relativt uberørt av denne kollapsen.

Hva gjør myndighetene med dette

Mange regjeringer har lenge hatt en avventende holdning til kryptovaluta. Men den raske veksten og utviklingen av markedet, kombinert med fremveksten av DeFi. Har tvunget regulatorer til å begynne å lage regler for denne nye sektoren. Reguleringer varierer sterkt over hele verden, der noen land omfavner kryptovalutaer mens andre har forbudt dem helt. Ifølge eksperter er utfordringen for regulatorene å utvikle regler som begrenser risikoen for tradisjonell økonomi uten å kvele innovasjon.

USA og regulering

I USA har politiske beslutningstakere tatt flere grep for å regulere kryptovalutaer og DeFi-sektoren. I januar 2024 godkjente U.S. Securities and Exchange Commission (SEC) det første settet med børsnoterte fond (ETF) som inkluderer bitcoin. Dette åpnet dørene for kryptovalutaen til å tre inn i det tradisjonelle verdipapirmarkedet. Samtidig skaper kryptovalutaers unike natur fortsatt utfordringer for det eksisterende regelverket, noe som fører til uklarheter som lovgivere må adressere. SEC-leder Gary Gensler har omtalt kryptovalutasektoren som en “vill vest” og sammenlignet den med 1920-tallets kaotiske finansmarked før innføringen av verdipapirlovgivning. Han har også etterlyst større tilsyn over bitcoin og andre kryptovalutaer fra Kongressen.

Sentralbanksjef Jerome Powell og finansminister Janet Yellen har begge fremhevet behovet for strengere regulering av stablecoins. Samtidig har regulatorer vært tilbakeholdne med å gi kryptoinvestorer de samme beskyttelsene som eksisterer i tradisjonell finans, som innskuddsforsikring. Federal Reserve-guvernør Christopher J. Waller advarte i 2023: “Hvis du kjøper kryptoeiendeler og prisen går til null, må du ikke bli overrasket eller forvente at skattebetalerne dekker tapene.”

I tillegg har myndighetene introdusert den såkalte «Reiseregelen» som en del av tiltakene mot ulovlig aktivitet. Denne globale standarden, utviklet av Financial Action Task Force (FATF). Pålegger at informasjon om avsender og mottaker skal følge med kryptotransaksjoner over et visst beløp. Dette gjelder spesielt for transaksjoner mellom sentraliserte børser og private lommebøker. Selv om regelen hjelper til med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, har den skapt bekymring for tap av anonymitet blant kryptobrukere.

Regulatorer har også rettet fokus mot kryptobørser som lar brukere konvertere kryptovaluta til tradisjonelle valutaer. Store aktører som Coinbase og Gemini har innført tiltak som “kjenn din kunde” og andre krav for å motvirke hvitvasking av penger. Politimyndigheter og etterretningstjenester har samtidig blitt dyktigere til å utnytte blokkjeder til å spore kriminell aktivitet. Et eksempel er FBI, som i etterkant av Colonial Pipeline-angrepet klarte å hente tilbake deler av løsepengene betalt til hackerne. I august 2022 lanserte det amerikanske finansdepartementet en offensiv mot kryptomiksere, som kriminelle bruker for å anonymisere transaksjoner. Disse ble betegnet som en “trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.”

Kina og globale forbud

Kina, som står for mesteparten av verdens bitcoin-mining, har gått hardt til verks mot kryptovaluta. I september 2021 innførte kinesiske myndigheter et omfattende forbud mot alle kryptotransaksjoner og mining. Noe som fikk prisene på enkelte kryptovalutaer til å falle kraftig umiddelbart etterpå. Ifølge Atlantic Council har minst åtte andre land (Algerie, Bangladesh, Bolivia, Marokko, Nepal, Pakistan, Saudi-Arabia og Tunisia). Forbudt kryptovaluta, mens dusinvis av andre har forsøkt å begrense bruken av digitale eiendeler. Slike restriksjoner er imidlertid vanskelige å håndheve, og kryptobørser har generert inntekter i milliardklassen fra land som har forbudt kryptovaluta. I mellomtiden har de fleste andre regjeringer hittil tatt en relativt begrenset tilnærming.

Hva er en sentralbankdigital valuta (CBDC)?

I et forsøk på å styrke sin suverenitet vurderer mange sentralbanker.Iinkludert den amerikanske Federal Reserve. Å innføre egne digitale penger, kjent som sentralbankdigitale valutaer (CBDC). Tilhengerne mener at CBDC-er kan tilby hastigheten og andre fordeler ved kryptovaluta, uten de medfølgende risikoene. Flere titalls land – som til sammen representerer over 98 prosent av den globale økonomien – utforsker nå CBDC-er. Elleve land har allerede lansert CBDC-er fullt ut. Alle disse er lavinntektsland, og ti av dem ligger i Karibia (Nigeria er det ellevte). I 2023 begynte Kina å inkludere sin pilot-CBDC i beregningene for offisiell valuta i sirkulasjon. Selv om den digitale yuanen utgjorde bare 0,1 prosent av sentralbankens kontanter og reserver. I USA er det rapportert om uenighet blant Fed-tjenestemenn om behovet for en digital dollar.

En mulig måte å implementere CBDC-er på er ved å la innbyggerne ha kontoer direkte i sentralbanken. Dette ville gi myndighetene kraftige nye verktøy for å styre økonomieb. For eksempel kunne stimuleringsbetalinger og andre ytelser krediteres direkte til enkeltpersoner. Sentralbankens garanti ville også gjøre CBDC-er til en trygg digital eiendel å oppbevare. Men deres introduksjon kan også skape nye utfordringer, ifølge eksperter. Ved å sentralisere enorme mengder makt, data og risiko innenfor én enkelt bank, noe som potensielt kan kompromittere personvern og cybersikkerhet.

Noen eksperter påpeker at CBDC-ers potensial til å kutte ut kommersielle banker som mellommenn. Kan medføre risiko, siden disse bankene spiller en avgjørende økonomisk rolle ved å skape og tildele kreditt (dvs. gi lån). Hvis folk velger å banke direkte med sentralbanken, vil det kreve at sentralbanken enten tilrettelegger for forbrukslån, noe den kanskje ikke er rustet til, eller finner nye måter å injisere kreditt på. Av disse grunnene mener enkelte eksperter at private, regulerte digitale valutaer kan være et bedre alternativ enn CBDC-er.

Konklusjon

Kryptovaluta har på kort tid utviklet seg fra en teknologisk kuriositet til et globalt fenomen som utfordrer tradisjonelle betalingssystemer. Med sine desentraliserte egenskaper har kryptovaluta potensial til å skape et mer inkluderende finansielt system. Som kan gi tilgang til millioner av mennesker uten tradisjonelle bankkontoer. For de som ønsker raske, sikre og grenseløse transaksjoner, representerer kryptovaluta en revolusjon innen betalingsmåter.

I fremtiden kan kryptovaluta bli en naturlig del av hverdagen. Spesielt etter hvert som teknologiene bak dem blir mer brukervennlige og effektive. Stablecoins, som er designet for å opprettholde stabile verdier. Kan gi forbrukere en tryggere vei inn i den digitale økonomien, og samtidig redusere risikoen forbundet med prisvolatilitet. Flere store selskaper har allerede begynt å akseptere kryptovaluta som betalingsmiddel. Og trenden viser at stadig flere virksomheter vurderer å integrere dette i sine systemer.

Kryptovaluta kan også endre måten vi håndterer internasjonale transaksjoner. Dagens betalingssystemer er ofte dyre og tidkrevende, spesielt når det gjelder grensekryssende overføringer. Kryptovaluta muliggjør umiddelbare og rimelige transaksjoner, noe som kan være spesielt fordelaktig for små bedrifter og enkeltpersoner i utviklingsland.

Etter hvert som teknologien utvikler seg, kan løsninger som Lightning Network for bitcoin. Og andre lignende protokoller gjøre betalinger enda raskere og billigere, samtidig som energiforbruket reduseres. Ved å kombinere denne teknologiske innovasjonen med økende regulering og sikkerhet. Har kryptovaluta potensial til å bli et av verdens ledende betalingsmidler.

Kryptovaluta handler ikke bare om penger. Det handler om valgfrihet og muligheten til å delta i en global økonomi uten å være avhengig av sentraliserte institusjoner. Hvis innovasjonen fortsetter i samme tempo. Og reguleringene skaper et trygt miljø for både investorer og forbrukere. Kan kryptovaluta være en viktig del av fremtidens betalingssystemer, og en drivkraft for økonomisk frihet og global samhandling.