Kina vurderer nye regler for konfiskert kryptovaluta

Kina vurderer nye regler for konfiskert kryptovaluta. Den voksende mengde kryptovaluta beslaglagt fra ulovlige transaksjoner skaper debatt. Lokale myndigheter prøver nå å finne effektive måter å kvitte seg med disse digitale eiendelene på.

Mangelen på klare regler for hvordan konfiskert bitcoin og andre kryptovalutaer skal håndteres, skaper uro. Ifølge kinesiske advokater fører dette til varierende og lite gjennomsiktige praksiser. Det kan igjen åpne døren for korrupsjon og inspirere kriminelle til å fortsette.

Sammen med politiet og høyesterettsdommere diskuterer kinesiske advokater nye regler for konfiskert kryptovaluta. Endringene kan bli avgjørende for Kinas forhold til digitale eiendeler.

Debatten skjer samtidig som spenningen mellom Kina og USA øker. I Donald Trumps andre presidentperiode planlegger USA å deregulere kryptovaluta og bygge opp et bitcoin-reservefond.

Kina har fortsatt forbud mot kryptohandel. Digitale valutaer er verken lovlig betalingsmiddel eller anerkjent eiendel i landet.

Likevel har lokale kinesiske myndigheter solgt beslaglagte kryptovalutaer gjennom private selskaper. Inntektene har blitt brukt til å styrke økonomien i en tid med lavere vekst.

Ifølge professor Chen Shi ved Zhongnan Universitet for økonomi og jus, er dagens praksis en nødløsning. Den er i strid med Kinas nåværende forbud mot kryptohandel.

Chen deltok på et seminar i januar. Der diskuterte han problemene med økende mengde kryptokriminalitet og manglende regulering med dommere og embetsmenn.

Advokat Guo Zhihao fra Shenzhen deltok også. Han mener det er et klart lovmessig motsetningsforhold: Forbudet mot kryptovaluta kolliderer med myndighetenes behov for å selge beslaglagt krypto.

Guo er seniorpartner ved Beijing Yingke Law Firm. Han mener Kinas sentralbank bør ta over ansvaret. Enten bør de selge kryptovalutaen internasjonalt eller bygge en nasjonal reserve – slik Donald Trump planlegger i USA.

Seminaret var ett av flere arrangert den siste tiden. Det garanterer ingen endringer, men mange mener det er en gryende enighet.

Målet? Å få kryptovaluta anerkjent som eiendel i rettssystemet. Og å etablere en nasjonal standard for hvordan beslaglagt digital valuta skal håndteres.

Debatten om regulering skjer samtidig som kryptokriminaliteten øker kraftig i Kina. Svindel på nettet, hvitvasking og ulovlig gambling dominerer sakene.

Ifølge blokkjede-sikkerhetsselskapet SAFEIS økte kryptorelaterte lovbrudd med 1000 % i 2023. Totalt ble 430,7 milliarder yuan, omtrent 59 milliarder dollar, involvert i slike saker.

Kinas riksadvokat rapporterte at 3 032 personer ble tiltalt for kryptorelatert hvitvasking i fjor.

Denne eksplosive økningen henger tett sammen med lokale myndigheters inntekter fra bøter og beslag. I 2023 nådde disse inntektene hele 378 milliarder yuan. Det er en økning på 65 % på fem år, ifølge offisielle budsjettdata.

Advokat Liu Honglin, som gir råd til lokale myndigheter om kryptosaker, sier beslaglagt kryptovaluta nå er en viktig inntektskilde for enkelte byer.

Digitale valutaer er lette å overføre, anonyme og grenseløse – og derfor populære blant kriminelle.

Ifølge advokat Liu Honglin finnes det ingen klare regler for private selskaper som selger beslaglagt kryptovaluta på vegne av myndighetene. Det mener han må endres raskt.

Et eksempel er teknologiselskapet Jiafenxiang, basert i Shenzhen. Siden 2018 har de solgt kryptovaluta for over 3 milliarder yuan på utenlandske markeder. Salgene ble gjort for byer som Xuzhou, Hua’an og Taizhou i Jiangsu-provinsen.

Inntektene i amerikanske dollar ble deretter vekslet til yuan gjennom lokale banker. Så ble pengene overført til finanskontorene i byene, ifølge transaksjonsdokumenter sett av Reuters.

Verken Jiafenxiang eller de nevnte bymyndighetene ønsket å kommentere saken.

Kinesiske lokalmyndigheter hadde ved utgangen av 2023 samlet rundt 15 000 bitcoin. Det tilsvarer 1,4 milliarder dollar. Ifølge investeringsselskapet River gjør dette Kina til verdens 14. største bitcoin-eier.

Kryptoselskapet Bit Jungle mener det er lovlig at private selskaper hjelper lokale myndigheter med å selge beslaglagt kryptovaluta. Så lenge sikkerheten ivaretas, salget skjer gjennom lisensierte børser i utlandet, og kapitalreglene følges.

Det er en svært lønnsom bransje som tiltrekker seg stadig flere aktører, sier Sun Jun. Han er kryptojurist og seniorpartner i advokatfirmaet Shanghai Landing Law Offices.

Sun anbefaler at Kina snarest definerer kryptovalutaens rettslige status. Han foreslår et nytt nasjonalt system for håndtering av beslaglagt krypto, samt strengere kontroll av tredjepartsselskaper.

Ru Haiyang, meddirektør i HashKey – Hongkongs største lisensierte kryptobørs – mener Kina bør vurdere en nasjonal reserveordning. En løsning lik den Donald Trump foreslår i USA.

Ru sier at sentral myndighetskontroll over beslaglagt krypto vil være bedre enn dagens fragmenterte løsning på by- og provinsnivå.

Winston Ma, professor ved NYU Law School og tidligere direktør i China Investment Corp, støtter ideen. Han foreslår et statlig kryptofond i Hongkong, hvor kryptohandel er lovlig. En sentralisert løsning vil hjelpe Kina med å maksimere verdien av beslaglagte kryptovalutaer, sier Ma.

Valutainfo: 1 amerikansk dollar = 7,31 kinesiske yuan = ca. 11,40 norske kroner

Kina står nå overfor et viktig veivalg. Mangelen på klare regler for beslaglagt kryptovaluta skaper både juridiske og økonomiske utfordringer. Samtidig er verdien av de digitale eiendelene enorm – og potensielt svært inntektsbringende.

Hvordan Kina velger å regulere dette framover, vil påvirke både rettssikkerhet og kampen mot kryptokriminalitet. Men det kan også få konsekvenser langt utenfor landets grenser.

Et tydelig rammeverk, sentralisert kontroll og juridisk anerkjennelse av kryptovaluta som eiendel – det er tiltak mange mener nå haster.