Tyrkia skjerper kryptoreguleringene reglene trer i kraft i 2025
Tyrkia skjerper kryptoreguleringene reglene trer i kraft i 2025
Tyrkia skjerper kryptoreguleringene reglene trer i kraft i 2025. I løpet av årets siste uke i 2024 annonserte Tyrkia nye reguleringer for kryptovaluta. Inspirert av utviklingen i større jurisdiksjoner som Europa. De nye reglene, som fokuserer på anti-hvitvasking (AML). Har som mål å forhindre bruk av kryptovaluta i ulovlige transaksjoner og terrorfinansiering. Regelverket trer i kraft 25. februar 2025.
Hva er AML?
AML står for anti-hvitvasking og refererer til regelverk og tiltak som skal forhindre hvitvasking av penger. Dette inkluderer å stoppe ulovlige penger fra å komme inn i det finansielle systemet, og å identifisere og rapportere mistenkelige transaksjoner. AML-tiltak er særlig viktige i sektorer som finans og kryptovaluta, hvor risikoen for misbruk er høy.
Krav til identifisering for større transaksjoner
Ifølge et dokument publisert av Tyrkias Offisielle Tidende 25. desember 2024. Må brukere som utfører transaksjoner på over 15 000 tyrkiske lira (ca. 425 dollar eller ca. 4 500 norske kroner), oppgi identitetsinformasjon til kryptotjenesteleverandører. For transaksjoner under denne terskelen er det derimot ingen krav om innsamling av brukerdata.
Formålet med reglene er å styrke kontrollen med kryptotransaksjoner. Og redusere risikoen for at digitale valutaer blir brukt til ulovlige aktiviteter.
Strengere tiltak mot «risikable» transaksjoner
Etter at loven trer i kraft. Må kryptotjenesteleverandører også samle inn identitetsinformasjon fra kunder som bruker lommebok-adresser. Som ikke tidligere er registrert hos dem. Hvis nødvendig informasjon ikke kan innhentes, kan slike overføringer bli klassifisert som “risikable”. Dette åpner for muligheten til å stoppe slike transaksjoner eller avslutte kundeforholdet.
Dette framgår av lovteksten:
«Dersom tilstrekkelig informasjon ikke kan innhentes, vil det bli vurdert å ikke utføre overføringen, begrense transaksjoner, eller avslutte det forretningsmessige forholdet.»
Tyrkia som kryptonasjon
Tyrkia er en av verdens største kryptomarkeder, og havnet i september 2023 på fjerdeplass globalt. Med en estimert handelsvolum på 170 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Chainalysis. Dette plasserer landet foran store markeder som Russland og Canada.
I 2024 var det også stor aktivitet blant tyrkiske kryptoselskaper. Hele 47 søknader om lisens ble sendt til den tyrkiske kapitalmarkedskommisjonen (CMB) før august. Som en del av implementeringen av “Lov om endringer i kapitalmarkedsloven” som trådte i kraft 2. juli.
En del av en global trend
De nye tyrkiske reglene introduseres samtidig som Europa forbereder seg på innføringen av sin første omfattende kryptoregulering. MiCA (Markets in Crypto-Assets), som trer i kraft 30. desember 2024. MiCA anses som en milepæl i global kryptoregulering og setter en standard som også påvirker land som Tyrkia.
Her er en graf som viser Tyrkias posisjon som en ledende kryptonasjon basert på handelsvolum. Tyrkia rangerer som nummer fire globalt, med et estimert handelsvolum på 170 milliarder USD, foran Russland og Canada. Dette fremhever landets viktige rolle i det globale kryptomarkedet
Effekter på kryptoselskaper og innovasjon
De nye reguleringene i Tyrkia forventes å ha betydelige konsekvenser for kryptoselskaper. Strengere krav til identitetsverifisering og rapportering innebærer at selskapene må investere i avanserte compliance-systemer og ansette spesialister for å håndtere økt byråkrati. Dette kan føre til høyere driftskostnader, som i mange tilfeller kan bli overført til kundene i form av høyere gebyrer.
For mindre kryptoselskaper kan de nye kravene utgjøre en større utfordring, da de kanskje ikke har ressursene til å oppfylle de omfattende regulatoriske kravene. Dette kan føre til en konsolidering av bransjen, der mindre aktører tvinges til å legge ned eller bli oppkjøpt av større selskaper med bedre ressurser. Samtidig har Tyrkia sett en økning i antall kryptoselskaper som søker om lisenser, noe som signaliserer vekstpotensial i landets blomstrende marked.
På den andre siden kan reguleringene også ha en positiv effekt ved å skape større tillit i markedet. Med tydeligere retningslinjer og strengere tilsyn kan seriøse aktører tiltrekke seg flere investorer og kunder. Innovasjon kan imidlertid bli hemmet på kort sikt, ettersom selskaper må bruke tid og ressurser på å tilpasse seg det regulerte miljøet. Over tid kan dette likevel føre til en mer moden og profesjonell bransje som legger grunnlaget for bærekraftig vekst i kryptosektoren i Tyrkia.
Sanksjoner ved regelbrudd
Tyrkia planlegger strenge sanksjoner for å sikre etterlevelse av de nye AML-reglene. Kryptotjenesteleverandører som ikke følger kravene, risikerer betydelige økonomiske bøter, midlertidige suspensjoner, eller i alvorlige tilfeller, permanent tilbakekalling av lisens. Ifølge tyrkisk lov kan personer som ikke oppfyller AML-forpliktelsene, straffes med fengsel fra 1 til 3 år og en juridisk bot på opptil 5000 dager.
For enkeltpersoner som forsøker å omgå identitetskravene eller utføre transaksjoner via uregistrerte lommebøker, kan det føre til begrensninger på kontoene deres eller rettslige forfølgelser. Myndighetene vil benytte avanserte blockchain-analyseverktøy for å spore ulovlige aktiviteter og identifisere mistenkelige transaksjoner.
I tillegg åpner regelverket for sanksjoner mot kryptoplattformer som unnlater å rapportere transaksjoner over terskelen på 15 000 tyrkiske lira eller som tillater «risikable» overføringer uten nødvendige sikkerhetstiltak. Dette inkluderer alt fra advarsler til betydelige bøter, avhengig av alvorlighetsgraden av bruddet.
Gjennom tydelige og håndhevbare sanksjoner ønsker Tyrkia å markere alvoret i de nye reglene og posisjonere seg som en ansvarlig aktør i det globale kryptolandskapet.
Krypto og skatt i Tyrkia
Selv om kryptovaluta fortsatt er lovlig å kjøpe, eie og handle i Tyrkia. Har det siden 2021 vært forbudt å bruke den som betalingsmiddel. Landet vurderer også å innføre en liten transaksjonsskatt på 0,03 %. For å styrke statens inntekter, men kryptogevinster er foreløpig skattefrie.
Med de nye AML-reglene posisjonerer Tyrkia seg som en sterk aktør i reguleringen av kryptovaluta. Samtidig skaper dette nye utfordringer for kryptobransjen, som må balansere mellom strengere krav og fortsatt innovasjon i et voksende marked.
Økonomiske og politiske implikasjoner
De nye reguleringene kan få betydelige økonomiske og politiske konsekvenser for Tyrkia. Økonomisk sett kan det strenge regelverket øke landets attraktivitet for utenlandske investorer som søker stabile og regulerte kryptomarkeder. Ved å demonstrere et sterkt fokus på bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme, kan Tyrkia posisjonere seg som en pålitelig aktør i den globale kryptosektoren. Dette kan bidra til økt kapitalinnstrømning og stimulere økonomisk vekst i et marked som allerede er blant verdens største.
På den andre siden kan de strenge kravene også skremme bort mindre aktører og startups som kanskje ser regelverket som for tyngende. Dette kan føre til at innovatører og selskaper velger å etablere seg i jurisdiksjoner med mindre krevende rammeverk, noe som kan hemme Tyrkias konkurranseevne på lang sikt.
Politisk kan Tyrkias innføring av slike omfattende regler styrke landets internasjonale omdømme som en progressiv og ansvarlig økonomi. Det kan også åpne for nye samarbeidsmuligheter med land og organisasjoner som deler lignende mål om å regulere kryptovaluta på en måte som balanserer sikkerhet og innovasjon. Likevel vil Tyrkias evne til å implementere og håndheve disse reglene være avgjørende for hvor vellykket denne strategien blir i både økonomisk og politisk sammenheng.
Langsiktige mål med reguleringen
De langsiktige målene med de nye kryptoreguleringene i Tyrkia er sannsynligvis knyttet til landets ambisjoner om å posisjonere seg som en nøkkelaktør i den globale kryptovalutasektoren. Ved å etablere et robust regelverk, ønsker myndighetene å skape et trygt og transparent marked som tiltrekker både internasjonale investorer og innovative selskaper. Dette er en del av en bredere økonomisk strategi for å modernisere landets finansielle infrastruktur og utnytte den raske veksten i kryptosektoren som en kilde til økonomisk vekst.
Reguleringene reflekterer også Tyrkias ønske om å styrke kontrollen over kapitalstrømmer, forhindre økonomisk kriminalitet og integrere kryptovaluta i en mer formell økonomisk ramme. På lang sikt kan dette bidra til å forbedre landets finansielle stabilitet og fremme Tyrkia som en ledende destinasjon for blockchain-teknologi og kryptorelatert innovasjon. Samtidig legger dette grunnlaget for at Tyrkia kan konkurrere med andre store markeder, som Europa og USA, om å tiltrekke seg talent og investeringer i en raskt voksende bransje.
Forbrukerperspektivet
De nye reglene vil sannsynligvis ha en betydelig innvirkning på hverdagen til vanlige brukere av kryptovaluta i Tyrkia. Kravene om identitetsverifisering for transaksjoner over 15 000 tyrkiske lira kan føre til en mer komplisert prosess for brukerne, særlig de som verdsetter anonymitet. For mange kan dette skape en følelse av at deres personvern blir svekket, noe som kan redusere tilliten til krypto som en alternativ finansiell løsning.
Videre kan økte compliance-kostnader for kryptoselskaper overføres til brukerne i form av høyere gebyrer på transaksjoner og tjenester. Dette kan gjøre det dyrere for små investorer og daglige brukere å handle med eller investere i kryptovaluta. For de som utfører transaksjoner under den angitte terskelen, vil de kanskje ikke oppleve noen umiddelbare endringer, men skjerpede regler kan likevel føre til økt skepsis til fremtidig bruk av krypto.
Reaksjonen fra det tyrkiske samfunnet har vært blandet. Mens enkelte applauderer myndighetenes innsats for å regulere markedet og bekjempe ulovlige aktiviteter, uttrykker andre bekymring for at de nye reglene kan kvele innovasjon og begrense friheten som kryptovaluta opprinnelig var ment å tilby. Sosiale medier og kryptoentusiaster har vært delte i sine meninger, med noen som hevder at reguleringene kan øke legitimiteten til krypto, mens andre frykter en unødvendig byråkratisering av det som hittil har vært en desentralisert og fri markedsplass.