Hva er Bitcoin

Hva er Bitcoin. Bitcoin er en desentralisert digital valuta, også kjent som kryptovaluta, som ble introdusert i 2009 av den anonyme skaperen Satoshi Nakamoto. I motsetning til tradisjonelle penger kontrolleres Bitcoin ikke av banker eller myndigheter. Den sikres med blockchain-teknologi, som gir raske, sikre og kostnadseffektive transaksjoner. Per desember 2024 har Bitcoin en markedsverdi på over 19 300 milliarder norske kroner, noe som gjør det til den mest verdifulle kryptovalutaen i verden. Bitcoin brukes i dag både som betalingsmiddel og investeringsobjekt. Vil du lære mer om hvordan Bitcoin fungerer, og hvorfor det har revolusjonert finansverdenen? Les videre!

Illustrasjonen ovenfor, viser hvordan Bitcoin og dets økosystem fungerer, inkludert blokkjeden, mining, lommebøker, investorer og børser.

• Hvem skapte Bitcoin? Bitcoin ble introdusert i 2008 av Satoshi Nakamoto, et pseudonym for en ukjent person eller gruppe.
• Hvordan fungerer Bitcoin? Bitcoin bruker en offentlig blokkjede for å administrere kryptovalutaen med samme navn.
• Hva er Bitcoin-mining? Bitcoin-mining er en konkurranse der minere løser komplekse oppgaver for å legge til blokker i blokkjeden og belønnes med bitcoins.
• Hvordan brukes Bitcoin? Bitcoin brukes av spekulanter og investorer som en investering, og av forbrukere til kjøp og verdibytte.
• Hva er risikoene ved Bitcoin? Bitcoin-investering innebærer risikoer som høy volatilitet, svindel, og mulighet for tyveri.

Historien bak den første kryptovalutaen. I august 2008 ble domenenavnet Bitcoin.org registrert. Det ble opprettet av Satoshi Nakamoto og Martti Malmi, som samarbeidet for å utvikle det som skulle bli verdens første kryptovaluta.

I oktober 2008 annonserte Nakamoto på en kryptografimailingliste: «Jeg har utviklet et nytt elektronisk kontantsystem som er helt peer-to-peer, uten behov for en pålitelig tredjepart.»
Senere samme år publiserte Nakamoto sitt berømte hvitpapir på Bitcoin.org: «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System.» Dette dokumentet beskriver hvordan Bitcoin fungerer, og regnes som grunnlaget for dagens kryptovalutaer.

Bitcoin ble først introdusert gjennom et dokument kjent som «whitepaper«, publisert av Satoshi Nakamoto i oktober 2008. Dette dokumentet, med tittelen Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System, skisserer hvordan Bitcoin fungerer som et desentralisert betalingssystem uten behov for mellommenn. Whitepaperet har blitt en grunnstein for forståelsen av blokkjeder og kryptovalutaer, og er fortsatt en viktig referanse for utviklere, investorer og entusiaster over hele verden.

I oktober 2008 introduserte Satoshi Nakamoto Bitcoin gjennom et dokument kjent som et «whitepaper«. Med tittelen Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System, skisserer dette dokumentet hvordan Bitcoin fungerer som et desentralisert betalingssystem uten behov for mellommenn. Whitepaperet har ikke bare lagt grunnlaget for Bitcoin, men også for hele blokkjede- og kryptovalutabransjen.

I dag brukes det som en viktig referanse for utviklere, investorer og kryptovalutaentusiaster

Den 3. januar 2009 ble den første Bitcoin-blokken, kjent som Blokk 0 eller Genesis-blokken, minet. Den inneholder den berømte teksten:
«The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks.»
Dette kan tolkes som en kommentar til finanskrisen i 2008 og regjeringens redningspakker for banker.

Genesis-blokken er grunnsteinen for hele Bitcoin-blokkjeden. Alle blokker og transaksjoner bygger på denne første blokken. Noen unike tekniske aspekter inkluderer:

• Ingen foreldrebok: Genesis-blokken peker ikke tilbake på en tidligere blokk, i motsetning til alle andre blokker.
• Ubrukelig belønning: Belønningen på 50 BTC for mining av Genesis-blokken kan ikke brukes eller flyttes på grunn av protokollen.

Symbolsk budskap:
Overskriften refererer til finanskrisen og tolkes ofte som en kritikk av det tradisjonelle banksystemet.

Melding fra Satoshi Nakamoto:
«The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks.»

Tidsstempel:
Genesis-blokken kan tidligst ha blitt minet 3. januar 2009.

Genesis-blokken er grunnlaget for hele Bitcoin-blokkjeden. Alle transaksjoner og blokker som følger, bygger på denne første blokken. Den har også tekniske særtrekk:

• Ingen foreldrebok: I motsetning til senere blokker peker ikke genesis-blokken tilbake på en tidligere blokk.
• Ubrukelige belønninger: Bitcoin-belønningen for å mine genesis-blokken (50 BTC) kan ikke brukes eller flyttes. Dette er en del av protokollen.

Dette bildet gir deg et inntrykk av hvordan en blokk i blockchain ser ut – teknisk, men fascinerende.

I enhver blockchain representerer Genesis-blokken starten på nettverket. Den fastsetter reglene, som konsensusmekanismer og transaksjonsstruktur, og fungerer som grunnlaget for alle fremtidige blokker. For brukere symboliserer den overgangen til et nytt desentralisert system.

Genesis-blokken er ikke bare starten på en blockchain, men også en viktig historisk milepæl. Den markerer slutten på avhengigheten av tradisjonelle finanssystemer og begynnelsen på en ny æra av digital desentralisering

Bitcoin-belønningene halveres hver 210 000 blokker. For eksempel var blokkbelønningen 50 nye bitcoins i 2009. Den 11. mai 2020 skjedde den tredje halveringen, som reduserte belønningen per blokk til 6,25 bitcoins. Den fjerde halveringen skjedde i april 2024 og senket belønningen til 3,125 bitcoins. Den neste halveringen forventes midt i 2028 og vil redusere belønningen til 1,5625 BTC.

En block reward, også kjent som en blokkbelønning, er antall bitcoins som en miner mottar for å legge til en ny blokk i blokkjeden. Bitcoin-belønningene halveres hver 210 000 blokker for å kontrollere tilbudet av nye bitcoins. For eksempel:

• 2009: Block reward startet på 50 BTC per blokk.
• 2020: Den tredje halveringen reduserte block reward til 6,25 BTC.
• 2024: Den fjerde halveringen senket block reward til 3,125 BTC.
• 2028: Den neste halveringen forventes å redusere block reward til 1,5625 BTC.

Dette systemet sikrer at Bitcoin-forrådet er begrenset, og det totale antallet bitcoins som noen gang vil eksistere, er 21 millioner.

En bitcoin kan deles opp i åtte desimaler (100 milliondeler av én bitcoin), og denne minste enheten kalles en satoshi.

Den 8. januar 2009 ble den første versjonen av Bitcoin-programvaren annonsert på Kryptografi-mailinglisten. Den 9. januar 2009 ble Blokk 1 minet, og bitcoin-mining startet.

En bitcoin kan deles opp i åtte desimaler, eller 100 milliondeler av én bitcoin. Denne minste enheten kalles en satoshi. Dette gjør det mulig å bruke små deler av en bitcoin som betaling for varer og tjenester, noe som gjør Bitcoin tilgjengelig for daglig bruk.

Historien bak Bitcoin-programvaren

• 8. januar 2009: Den første versjonen av Bitcoin-programvaren ble annonsert på Kryptografi-mailinglisten.
• 9. januar 2009: Blokk 1 ble minet, og Bitcoin-mining startet offisielt.

Hvordan fungerer Bitcoins blokkjede-teknologi?
Bitcoin som en form for digital valuta er lett å bruke. Hvis du eier en bitcoin, kan du sende mindre deler av den via din kryptolommebok som betaling for varer eller tjenester. Men den underliggende teknologien, som inkluderer blokkjeder og konsensusmekanismer, er svært kompleks.

En blokkjede er en distribuert hovedbok – en delt database som er lenket sammen med kryptografiske teknikker. «Distribuert» betyr at den lagres på mange datamaskiner i stedet for én sentral server, noe som gjør den sikker og desentralisert.

Hvordan fungerer en blokkjede?
Et nettverk av automatiserte programmer på datamaskinene i nettverket vedlikeholder blokkjeden. Disse programmene utfører funksjonene som er nødvendige for at blokkjeden skal fungere effektivt.

Hver blokk i en blokkjede inneholder:

• Blokkhode:
  • Programvareversjon: Hvilken versjon blokkjeden kjører.
  • Forrige blokkhash: Kryptert informasjon fra den forrige blokken.
  • Merkle-rot: En hash som inneholder all hashet informasjon fra tidligere transaksjoner.
  • Tidsstempel: Datoen og tidspunktet blokken ble opprettet.
  • Vanskelighetsmål: Nivået på nettverksproblemet som minere løser.
  • Nonce: Et engangstall brukt til å løse mining-problemet.
• Transaksjonsteller: Angir hvor mange transaksjoner som er i blokken.
• Transaksjoner: Alle transaksjoner registrert i blokken.

Hva gjør en blokkjede unik?
Hver blokk inneholder den hashede informasjonen fra forrige blokk, noe som skaper en uforanderlig kjede av krypterte blokker. Denne kjeden strekker seg helt tilbake til den første blokken – kjent som Genesis-blokken.

Bitcoin bruker SHA-256-hashalgoritmen for å kryptere dataene som lagres i blokkene på blokkjeden. Dette betyr at transaksjonsdata i en blokk omdannes til et 256-bits (64-sifret) heksadesimalt nummer. Dette nummeret inneholder all informasjon fra transaksjonene og er koblet til blokkene før den aktuelle blokken.

Selv om dataene i en blokk er kryptert og hashen brukes i neste blokk, er blokkene ikke utilgjengelige. Hvem som helst kan lese og revidere blokkene, men endringer er umulige uten å endre alle andre blokker. Dette gjør Bitcoin-blokkjeden svært sikker og manipulasjonsresistent.

Åpenhet: Til tross for krypteringen er all data i blokkjeden tilgjengelig for offentlig revisjon.

Sikkerhet: SHA-256 sikrer at dataene i blokkjeden ikke kan endres uten å kompromittere hele nettverket.

Integritet: Hver blokk er koblet til den forrige gjennom sin hash, noe som skaper en uforanderlig kjede av data.

Hvis du ikke ønsker å mine Bitcoin, kan du enkelt kjøpe det på en kryptovalutabørs. På grunn av den høye prisen per Bitcoin, er det vanligvis ikke nødvendig å kjøpe en hel BTC. De fleste børser tillater kjøp av deler av Bitcoin, kjent som satoshier, ved hjelp av fiat-valuta som amerikanske dollar eller norske kroner.

For å kjøpe Bitcoin kan du registrere deg på en kryptobørs som StellX.io, Binance eller Coinbase. Ønsker du å kjøpe det desentralisert, kan du bruke Tangem Wallet hvor du kan opprette en konto og sette inn penger ved hjelp av bankoverføring, kredittkort eller debetkort. Etter at kontoen er finansiert, kan du kjøpe Bitcoin til den gjeldende markedsprisen og lagre det i en kryptolommebok for sikker oppbevaring.

For eksempel kan du kjøpe bitcoin på StellX.io ved å opprette og fylle opp en konto ved hjelp av bankkonto, kredittkort eller debetkort.

Bitcoin-mining har utviklet seg betydelig siden lanseringen av Bitcoin-blokkjeden. Tidlig kunne man mine konkurransedyktig med en vanlig PC, men med økt popularitet har konkurransen blitt hardere.

I dag brukes spesialisert maskinvare, som Application Specific Integrated Circuits (ASICs), for effektiv mining. ASICs kan generere over 400 billioner hasher per sekund, mens en standard datamaskin med den nyeste maskinvaren kan generere rundt 100 megahasher per sekund (100 millioner). Dette gjør det svært utfordrende å mine individuelt med en hjemme-PC.

For å komme i gang med mining, trenger du:

1. Maskinvare:
   • ASIC-minere er det mest effektive valget for seriøse minere.
   • Moderne PC-er kan brukes, men sjansene for å løse en hash individuelt er svært små.
2. Programvare:
   • Bruk spesialisert mining-programvare som er kompatibel med din maskinvare.
3. Strøm og kjøling:
   • Bitcoin-mining krever betydelig energi og genererer varme. Sørg for effektiv kjøling.

Bitcoin-nettverket genererer rundt 600 kvintillioner hasher per sekund (per 15. mai 2024). Dette illustrerer hvorfor konkurransen er så intens, og hvorfor spesialisert utstyr er nødvendig for å lykkes.

Vil du lære mer om hvordan Bitcoin-mining fungerer og hva som kreves for å lykkes? Utforsk vår guide til Bitcoin-mining her!

Det finnes to hovedtyper maskinvare for Bitcoin-mining og flere programvarealternativer.Bitcoin-mining kan være utfordrende, men det finnes flere alternativer for å starte, avhengig av budsjett og mål. Her er to hovedalternativer for mining:

Hvis du vil komme i gang uten store investeringer, kan du bruke din nåværende datamaskin og bli med i en mining pool. Mining pools er grupper av minere som kombinerer datakraft for å konkurrere med store miningfarmer. Populære mining-programmer inkluderer:

• CGMiner
• BFGMiner

Blant de mest populære mining-pools finner du:

• Foundry Digital
• Antpool
• F2Pool
• ViaBTC
• Binance.com

ASIC-minere (Application Specific Integrated Circuits) er bygget spesielt for Bitcoin-mining. En ny ASIC-miner kan koste rundt 10 000 USD, mens brukte modeller er billigere. Viktige faktorer å vurdere inkluderer:

• Strømforbruk: ASIC-mining krever mye energi.
• Kjøling: Utstyret genererer betydelig varme.

Selv med en eller to ASIC-er kan det være utfordrende å konkurrere med store miningfarmer. For eksempel bestilte CleanSpark 100 000 ASIC-er fra Bitmain i april 2024. Dette illustrerer skalaen på konkurransen.

Vil du øke sjansene for å bli belønnet med bitcoins? Å bli med i en mining pool kan være løsningen. I en pool kombinerer deltakerne datakraft for å øke sjansene for å løse hasher. Husk at belønningene deles mellom deltakerne, noe som betyr at hver utbetaling blir mindre.

Når du velger en mining pool, bør du vurdere:

• Utbetalingsstruktur: Hvordan belønningene fordeles.
• Avgifter: Hvilke gebyrer gjelder for deltakelse?
• Omdømme: Les anmeldelser for å finne pålitelig informasjon om poolen.

BBitcoin ble opprinnelig lansert som en peer-to-peer betalingsmetode, men har siden utviklet seg til å bli mye mer. I dag brukes Bitcoin ikke bare til betalinger, men også til investeringer, donasjoner og internasjonale overføringer.

Bitcoin aksepteres som betalingsmiddel av mange fysiske butikker, nettbutikker og tjenesteleverandører

• Fysiske butikker: Se etter skilt med teksten «Bitcoin Accepted Here». Transaksjoner behandles med terminalutstyr eller lommebokadresser via QR-koder.
• Nettbutikker: Mange nettbutikker lar deg betale med Bitcoin ved å legge det til som en betalingsmetode, i tillegg til alternativer som kredittkort og PayPal.

For å bruke Bitcoin trenger du en kryptolommebok. Lommebøker er ditt grensesnitt mot blokkjeden og holder de private nøklene som gir tilgang til bitcoinen din. Disse nøklene brukes for å signere transaksjoner og sikre at de er autentiske

Cold wallets: Offline-løsninger som gir høyere sikkerhet for langtidslagring.

Hot wallets: Lommebøker som er tilkoblet internett, ideelle for daglig bruk.

Bitcoin har gått fra å være en peer-to-peer betalingsmetode til et av de mest populære investeringsobjektene. Mellom 2009 og 2017 dukket kryptovalutabørser opp, noe som gjorde kjøp og salg enklere. I 2017 passerte Bitcoin-prisen 1 000 dollar for første gang, og etterspørselen skjøt fart.

• 2021: Bitcoin nådde en topp på 69 000 dollar (759 000 NOK) i november.
• 2022: Etter et krasj falt prisen til 15 731 dollar (173 041 NOK) i november.
• 2023: Bitcoin steg til 31 474 dollar (346 214 NOK) før den stabiliserte seg under 30 000 dollar (330 000 NOK).
• 2024: Tidlig på året steg prisen til over 50 000 dollar etter godkjenning av Bitcoin Spot ETF-er. Den 23. november 2024 nådde Bitcoin 99 905 dollar (1 125 045 NOK).

Bitcoin-priser følger ofte trender i aksjemarkedet, men bevegelsene er mye mer ekstreme. Nyheter, som godkjenningen av ETF-er, kan føre til store svingninger på tusenvis av dollar. Mange investorer handler basert på slike nyhetshendelser, noe som bidrar til markedets volatilitet.

Bitcoin tiltrekker både tradere og langsiktige investorer. Kryptovalutabørser har gjort det enkelt å kjøpe og selge Bitcoin raskt, mens mange ser på Bitcoin som en langsiktig investering med potensial for store gevinster.

Den 4. desember 2024 nådde Bitcoin en historisk milepæl ved å passere 100 000 dollar (ca. 1 107 560 norske kroner) for første gang. Ifølge Financial News London var oppgangen drevet av forventninger om redusert regulering under den kommende Trump-administrasjonen. Økt interesse fra institusjonelle investorer, spesielt i Bitcoin-relaterte ETF-er, spilte også en avgjørende rolle, rapporterte Barron’s.

Til tross for oppgangen var markedet preget av høy volatilitet. Mange langsiktige eiere benyttet denne psykologiske milepælen som en mulighet til å selge. Analytikere sammenlignet situasjonen med utfordringene rundt 20 000 dollar i 2020, som også var et betydelig psykologisk nivå for investorer.

Bitcoin-prisens sterke svingninger viser hvor sterkt markedet reagerer på nyheter og regulatoriske endringer. Institusjonelle investeringer og psykologiske prisnivåer vil fortsette å spille en stor rolle i å forme markedets fremtid.

Bitcoin hadde en pris på 7 167,52 dollar (78 842,72 norske kroner) den 31. desember 2019, og ett år senere hadde den steget med mer enn 300 % til 28 984,98 dollar (318 834,78 norske kroner). Prisen fortsatte å stige i første halvdel av 2021, og nådde en rekordhøy pris på 69 000 dollar (759 000 norske kroner) i november 2021. Deretter falt prisen de neste månedene til rundt 40 000 dollar (440 000 norske kroner)

Som følge av slike prissvingninger kjøper mange bitcoin for investeringsverdi heller enn for bruken som betalingsmiddel. Men mangel på garantert verdi og dens digitale natur innebærer at kjøp og bruk av bitcoin medfører flere iboende risikoer.

Faktisk har flere advarsler til investorer fra Securities and Exchange Commission (SEC), Financial Industry Regulatory Authority (FINRA), og Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) vært rettet mot investering i bitcoin.

1. Regulatorisk risiko: Den pågående kampen mellom kryptovaluta-relaterte prosjekter og regulatorer skaper usikkerhet rundt langsiktighet og likviditet. Per mai 2024 regnes ikke bitcoin som et verdipapir av myndighetene, men dette kan endre seg i fremtiden.
2. Sikkerhetsrisiko: De fleste som eier og bruker bitcoin har ikke skaffet seg tokenene gjennom mining, men ved å kjøpe og selge bitcoin og andre digitale valutaer på populære kryptovalutabørser. Disse børsene er helt digitale og kan bli utsatt for hackere, skadelig programvare og operasjonelle feil.
3. Forsikringsrisiko: Bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke forsikret av Securities Investor Protection Corporation (SIPC) eller Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). Enkelte børser tilbyr imidlertid forsikring gjennom tredjepartsleverandører. For eksempel tilbyr Gemini og Coinbase kryptovalutaforsikring, men kun for feil i deres systemer eller sikkerhetsbrudd. Kontantinnskudd du har gjort på disse børsene kan være kvalifisert for «pass-through» FDIC-dekning.
4. Svindelrisiko: Selv med de innebygde sikkerhetstiltakene i en blokkjede finnes det fortsatt muligheter for svindelaktiviteter.
5. Markedsrisiko: Som med enhver investering, kan bitcoin-verdier svinge. Faktisk har valutaens verdi opplevd ekstreme prissvingninger i løpet av sin korte historie. Som følge av høyt volum av kjøp og salg på børsene, er bitcoin svært sensitiv for enhver hendelse som skaper oppmerksomhet i media.

Bitcoin har gjennomgått betydelige teknologiske forbedringer siden sin lansering i 2009. Disse endringene har vært avgjørende for å møte utfordringene knyttet til skalerbarhet, brukervennlighet og sikkerhet. Her utforsker vi tre av de mest sentrale innovasjonene: Segregated Witness (SegWit), Lightning Network og Taproot-oppgraderingen.

I mange utviklingsland mangler store deler av befolkningen tilgang til tradisjonelle banker og finansielle tjenester. Bitcoin tilbyr en løsning gjennom sitt desentraliserte, grenseoverskridende betalingssystem. Alt som kreves er tilgang til internett og en smarttelefon, noe som gjør det mulig for personer uten bankkonto å delta i globale økonomiske aktiviteter.

• Enklere pengeoverføringer: Bitcoin reduserer behovet for mellomledd og høye gebyrer. For eksempel brukes det i El Salvador som lovlig betalingsmiddel og til internasjonale pengeoverføringer.
• Verdibevaring i ustabile økonomier: I land med høy inflasjon gir Bitcoin en mulighet for å bevare verdier uten å stole på lokale valutaer.
• Økonomisk frihet: Bitcoin gir tilgang til et globalt marked og eliminerer barrierer som bankgebyrer og valutarestriksjoner.

Nigeria: Økt interesse for Bitcoin som et alternativ til ustabile valutaer har ført til bred adopsjon blant unge og entreprenører.

El Salvador: Landet innførte Bitcoin som lovlig betalingsmiddel i 2021, noe som gjorde det mulig for innbyggerne å motta remitteringer uten høye avgifter.

I 2017 ble SegWit introdusert som en løsning på et kritisk problem kjent som transaction malleability. Dette problemet tillot manipulasjon av transaksjons-ID-er, noe som kunne skape forvirring og ustabilitet i systemet. SegWit reorganiserte måten data ble lagret på i blokkjeden, slik at signaturdata ble separert fra transaksjonene. Dette hadde flere viktige konsekvenser:

• Økt kapasitet: Ved å redusere størrelsen på transaksjoner kunne flere inkluderes i hver blokk.
• Forberedelse for fremtidige innovasjoner: SegWit la grunnlaget for teknologier som Lightning Network ved å redusere risikoen for feil i transaksjoner.

SegWit var ikke bare en teknisk løsning, men også en milepæl for Bitcoin-fellesskapet. Prosessen for å implementere oppgraderingen krevde konsensus blant utviklere, minere og brukere, noe som demonstrerte styrken i Bitcoins desentraliserte modell.

Bitcoin er bygget på en desentralisert blokkjede. Dette betyr at ingen enkelt institusjon eller myndighet har kontroll. I stedet vedlikeholdes nettverket av tusenvis av datamaskiner (noder) globalt. Denne desentraliseringen har dype implikasjoner for finans, spesielt når det gjelder sensurmotstand og økonomisk frihet.

Tradisjonelle finanssystemer, som banker og betalingsleverandører, opererer under nasjonale lover og reguleringer. Dette gir myndigheter og selskaper mulighet til å fryse kontoer eller blokkere transaksjoner. For eksempel kan politiske sanksjoner eller uenighet med en bank resultere i tap av tilgang til pengene dine.

Bitcoin eliminerer denne risikoen. Transaksjoner på Bitcoin-nettverket er peer-to-peer og krever ingen mellomledd. Ingen kan nekte en bruker tilgang, fryse midler eller sensurere en transaksjon. Dette gjør Bitcoin spesielt verdifull i land med undertrykkende regimer eller uforutsigbare økonomiske forhold.

Desentralisering gir individer full kontroll over sine midler. Bitcoin-lommebøker krever ingen identitet eller godkjenning fra tredjeparter. Du kan sende eller motta penger uansett hvor du er, så lenge du har tilgang til internett.

I motsetning til tradisjonelle banker trenger ikke Bitcoin-brukere å stole på institusjoner som kan gå konkurs, pålegge gebyrer eller håndtere kapitalrestriksjoner. Dette gir økonomisk selvstendighet og fleksibilitet som ikke tidligere var mulig.

• Kontroll: Banker fungerer som autoriteter som kontrollerer tilgangen til penger. Bitcoin gir full eierskap og frihet uten en tredjepart.
• Tilgjengelighet: Tradisjonelle banktjenester kan være utilgjengelige i rurale områder eller for personer uten bankkonto. Bitcoin krever kun en enhet og internett.
• Gebyrer: Banksystemer legger ofte på høye gebyrer for internasjonale overføringer og valutakonvertering. Bitcoin-transaksjoner har lavere kostnader, spesielt for store summer.
• Transparens: Banktransaksjoner er ofte private, men mangler offentlig transparens. Bitcoins blokkjede er offentlig, noe som gir sikkerhet og tillit uten å kompromittere personvern.

Desentralisering er kjernen i Bitcoins evne til å utfordre det tradisjonelle finansielle landskapet. Det gir makten tilbake til individet og beskytter mot sensur og kontroll. I en stadig mer globalisert og digital verden representerer Bitcoin en ny æra av frihet og selvstendighet i økonomien.

Bitcoin har lenge blitt kritisert for sine høye transaksjonskostnader og langsomme behandlingstider. Lightning Network, et lag-2-system introdusert i kjølvannet av SegWit, var en direkte respons på disse utfordringene. Denne teknologien tillater transaksjoner å skje utenfor hovedblokkjeden, noe som gir flere fordeler:

• Raskere transaksjoner: Brukere kan gjennomføre betalinger nesten øyeblikkelig, uten forsinkelser fra blokkjeden.
• Lavere kostnader: Avgiftene er minimale, noe som gjør det mulig å sende mikrobetalinger, for eksempel for digitale tjenester eller småbeløp.

Lightning Network har gjort Bitcoin mer tilgjengelig og praktisk for daglig bruk, spesielt i områder med lav økonomisk utvikling. Et eksempel er El Salvador, hvor Bitcoin brukes som lovlig betalingsmiddel, og Lightning Network gjør det mulig for folk å bruke Bitcoin i daglige transaksjoner uten høye kostnader.

I 2021 introduserte Taproot en betydelig forbedring i måten Bitcoin-blokkjeden håndterer transaksjoner. Oppgraderingen baserte seg på Schnorr-signaturer, en teknologi som gir flere fordeler:

• Bedre personvern: Kompleksiteten i transaksjonene skjules, slik at vanlige transaksjoner og mer komplekse prosesser ser like ut på blokkjeden.
• Økt effektivitet: Reduksjonen i datamengde per transaksjon gir lavere kostnader og raskere behandling.
• Smarte kontrakter: Taproot åpnet for mer avanserte funksjoner, inkludert smarte kontrakter som tidligere var begrenset til blokkjeder som Ethereum.

Ved å kombinere personvern og funksjonalitet har Taproot styrket Bitcoins posisjon som både en digital valuta og en sikker plattform for fremtidige innovasjoner.

Bitcoins teknologiske utvikling stopper ikke her. Forslag som BIP-300 (Drivechains) og andre skaleringsløsninger er allerede under vurdering. Disse kan gi enda mer fleksibilitet, forbedre interoperabilitet med andre blokkjeder, og sikre at Bitcoin forblir relevant i en stadig mer kompleks teknologisk verden.

Hvordan påvirker dette brukerne? For den vanlige brukeren betyr disse oppgraderingene en raskere, billigere og sikrere Bitcoin-opplevelse. For eksempel kan Lightning Network brukes til å sende penger til venner eller familie i utlandet nesten umiddelbart, og Taproot gjør det tryggere å bruke Bitcoin til smarte kontrakter.

Som med enhver ny teknologi har det vært vanskelig å regulere bitcoin. Den amerikanske administrasjonen forsøker å innføre reguleringer på bitcoin, men balanserer samtidig en fin linje for ikke å kvele en voksende og økonomisk gunstig industri.

Amerikanske håndhevelsesmyndigheter fortsetter å stole på eksisterende lover for verdipapirer, råvarer og skatt. Men per mai 2024 har ingen lovforslag fra lovgivere fått særlig oppmerksomhet fra landets lovgivende organer.

Den europeiske kommisjonen innførte sin lenge etterlengtede Markets in Crypto Assets-lovgivning i 2023. Dette la grunnlaget for reguleringer av kryptovaluta i EU.

India forbød flere børser i desember 2023 og fortsetter å utsette vurderingen av lover knyttet til bitcoin og andre kryptovalutaer.

Hvor mye er 1000 kroner i Bitcoin i amerikanske dollar?
En dollar i Bitcoin er verdt én amerikansk dollar. Mengden bitcoin som tilsvarer 1 dollar vil endres i takt med kryptovalutaens markedsverdi.

I henhold til de fleste definisjoner er penger et hvilket som helst objekt som fungerer som et byttemiddel i en økonomi, lagrer verdi eller er allment akseptert. Bitcoin brukes globalt til disse formålene, og kan derfor betraktes som «ekte penger.»

Det tar i gjennomsnitt 10 minutter for nettverket å validere en blokk og generere belønningen. Bitcoin-belønningen er for tiden 3,125 BTC per blokk. Blokkbelønningen halveres hvert fjerde år, og ved neste halvering i midten av 2028 vil belønningen være 1,5625 BTC hver 10. minutt

Bitcoin har en kort investeringshistorie preget av svært volatile priser. Om det er en god investering, avhenger av din økonomiske situasjon, investeringsportefølje, risikotoleranse og investeringsmål. Det kan være lurt å konsultere en finansrådgiver før du investerer i kryptovaluta for å sikre at det passer for dine omstendigheter.

Minere i Bitcoin-nettverket kan bli belønnet ved å lykkes med å åpne blokker. Bitcoins kan veksles til fiat-valuta gjennom kryptovalutabørser. Investorer og spekulanter kan tjene penger på å handle bitcoins

Den totale mengden bitcoins i omløp var omtrent 19,7 millioner per 15. mai 2024. På det tidspunktet var det omtrent 1,3 millioner bitcoins igjen å mine.

Ja, gevinst på Bitcoin eller annen kryptvaluta er skattepliktig. Dette betyr at du også, kan får fradrag for eventuelle tap. Du kan lese mer om skatt på bitcoin på skatteeatens sin hjemmeside, her.

Bitcoin var den første kryptovalutaen som ble introdusert for offentligheten og var ment å brukes som en betalingsform utenfor lovlig betalingsmiddel. Siden introduksjonen i 2009 har populariteten til bitcoin økt kraftig, og bruken av blokkjeden har utvidet seg.

Selv om prosessen med å generere bitcoin er kompleks, er det enklere å investere i den. Investorer og spekulanter kan kjøpe og selge bitcoin på kryptobørser. Som med enhver investering, spesielt en så ny og volatil som bitcoin, bør investorer nøye vurdere om bitcoin er den rette investeringen for dem.