Hva er Bitcoin

Hva er Bitcoin

Hva er Bitcoin. Bitcoin (BTC) er en kryptovaluta (en virtuell valuta) designet for å fungere som penger og en betalingsform uten kontroll fra én enkelt person, gruppe eller enhet. Dette eliminerer behovet for en pålitelig tredjepart (f.eks. en myntverk eller bank) i finansielle transaksjoner

Bitcoin ble introdusert for offentligheten i 2009 av en anonym utvikler eller gruppe utviklere under navnet Satoshi Nakamoto. Siden da har det blitt den mest kjente og største kryptovalutaen i verden. Dens popularitet har inspirert utviklingen av mange andre kryptovalutaer.

Les videre for å lære mer om kryptovalutaen som startet det hele—historien bak, hvordan man kjøper den, utvinner den, og hva den kan brukes til.

Raske fakta

• Bitcoin er resultatet av arbeidet til mange, men det er allment akseptert at Satoshi Nakamoto skapte det og introduserte det i 2008.
• Bitcoin er den offentlige blokkjeden som brukes til å opprette og administrere kryptovalutaen med samme navn.
• Bitcoin-mining er en konkurranse mellom minere for å hashe spesifikke verdier og annen blokkinformasjon for å løse en hashing-oppgave og legge til en blokk i blokkjeden. Vinnende miner belønnes med bitcoins.
• Bitcoin kan brukes av spekulanter, investorer for investeringsformål, og forbrukere til kjøp eller verdibytte.
• Det er mange risikoer forbundet med å investere i og bruke bitcoins, inkludert volatilitet, svindel og tyveri.

Forstå Bitcoin

I august 2008 ble domenenavnet Bitcoin.org registrert. Det ble opprettet av Satoshi Nakamoto og Martti Malmi, som samarbeidet med den anonyme Nakamoto for å utvikle Bitcoin.

Hvordan Bitcoin startet

I oktober 2008 kunngjorde Nakamoto på kryptografimailinglisten på metzdowd.com: «Jeg har jobbet med et nytt elektronisk kontantsystem som er helt peer-to-peer, uten en pålitelig tredjepart.» Det nå berømte hvitpapiret publisert på Bitcoin.org, med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System,» ble Magna Carta for hvordan Bitcoin fungerer i dag.

Første blokk

Den 3. januar 2009 ble den første Bitcoin-blokken minet. Kalt Blokk 0, også kjent somgenesis-blokken, inneholder den teksten: «The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks.» Dette er kanskje bevis på at blokken ble minet den dagen eller senere.

Belønninger

Bitcoin-belønningene halveres hver 210 000 blokker. For eksempel var blokkbelønningen 50 nye bitcoins i 2009. Den 11. mai 2020 skjedde den tredje halveringen, som reduserte belønningen per blokk til 6,25 bitcoins. Den fjerde halveringen skjedde i april 2024 og senket belønningen til 3,125 bitcoins. Den neste halveringen forventes midt i 2028 og vil redusere belønningen til 1,5625 BTC

Valutaenheter

En bitcoin kan deles opp i åtte desimaler (100 milliondeler av én bitcoin), og denne minste enheten kalles en satoshi.

Den 8. januar 2009 ble den første versjonen av Bitcoin-programvaren annonsert på Kryptografi-mailinglisten. Den 9. januar 2009 ble Blokk 1 minet, og bitcoin-mining startet.

Bitcoins blokkjede-teknologi
Bitcoin som en form for digital valuta er ikke vanskelig å forstå. For eksempel, hvis du eier en bitcoin, kan du bruke din kryptolommebok til å sende mindre deler av denne bitcoinen som betaling for varer eller tjenester. Derimot er måten Bitcoin faktisk fungerer på svært kompleks.

Blokkjede

En blokkjede er en distribuert hovedbok, en delt database med informasjon som er lenket sammen ved hjelp av kryptografiske teknikker. «Distribuert» betyr at den er lagret på mange datamaskiner i stedet for på en sentral server, slik det vanligvis er for datalagring.

Et nettverk av automatiserte programmer installert på disse datamaskinene vedlikeholder blokkjeden og utfører funksjonene som er nødvendige for at den skal fungere.

En blokk i en blokkjede er en fil som inneholder en blokkhode, en transaksjonsteller og transaksjonene registrert i blokken. Transaksjonstelleren angir hvor mange transaksjoner som er i blokken, mens blokkhodet består av flere elementer:

• Programvareversjon: Hvilken versjon blokkjeden kjører (noen ganger kalt magisk nummer).
• Forrige blokkhash: Den krypterte informasjonen fra forrige blokk.
• Merkle-rot: En enkelt hash (kryptert informasjon) som inneholder all hashet informasjon fra tidligere transaksjoner.
• Tidsstempel: Datoen og tidspunktet da blokken ble opprettet.
• Vanskelighetsmål: Nivået på det nåværende nettverksproblemet minere forsøker å løse.
• Nonce: Kort for «number used once,» som brukes til å løse mining-problemet og åpne blokken.

Som nevnt inneholder hver blokk den hashede informasjonen fra forrige blokk. Dette skaper en kjede av krypterte blokker (filer) som inneholder informasjon fra alle tidligere blokker, helt tilbake til den første blokken i blokkjeden.

Encryption

Bitcoin bruker SHA-256-hashalgoritmen for å kryptere (hashe) dataene som lagres i blokkene på blokkjeden. Kort fortalt blir transaksjonsdata lagret i en blokk kryptert til et 256-bits (64-sifret) heksadesimalt nummer. Dette nummeret inneholder all transaksjonsdata og informasjon som er koblet til blokkene før den aktuelle blokken.

Selv om dataene i en blokk er kryptert og brukes i neste blokk, er ikke blokken utilgjengelig eller ulestbar. Hashen brukes i neste blokk, deretter brukes dens hash i neste, og så videre, men alle blokkene kan leses. Dette gjør at blokkene ikke kan endres uten å endre alle andre blokker og sikrer at hvem som helst kan revidere blokkjeden.

Hvordan kjøpe Bitcoin

Hvis du ikke ønsker å mine bitcoin, kan du kjøpe det via en kryptovalutabørs. De fleste vil ikke ha råd til å kjøpe en hel BTC på grunn av prisen, men du kan kjøpe deler av en BTC på disse børsene ved bruk av fiat-valuta, som amerikanske dolla

For eksempel kan du kjøpe bitcoin på StellX.io ved å opprette og fylle opp en konto ved hjelp av bankkonto, kredittkort eller debetkort.

Hvordan mine Bitcoin

En rekke maskinvare og programvare kan brukes til å mine bitcoin. Da Bitcoin-blokkjeden først ble lansert, var det mulig å mine konkurransedyktig med en personlig datamaskin. Men etter hvert som Bitcoin ble mer populært, ble nettverket fylt med flere minere, noe som reduserte sjansen for å være den som løser hashen.

Du kan fortsatt bruke din personlige datamaskin som miner hvis den har nyere maskinvare, men sjansene for å løse en hash individuelt med en hjemme-PC er svært små.

Dette skyldes at du konkurrerer med et nettverk av minere som genererer rundt 600 kvintillioner hasher (per 15. mai 2024) i sekundet. Maskiner som kalles Application Specific Integrated Circuits (ASICs), bygget spesielt for mining, kan generere mer enn 400 billioner hasher per sekund. Til sammenligning kan en datamaskin med den nyeste maskinvaren hashe rundt 100 megahasher per sekund (100 millioner).

Alternativer for vellykket mining

Det finnes to hovedtyper maskinvare for Bitcoin-mining og flere programvarealternativer.

1. Bruke eksisterende datamaskin
   Du kan bruke din nåværende datamaskin med mining-programvare som er kompatibel med Bitcoin-programvaren og bli med i en mining pool. Mining-pools er grupper av minere som kombinerer sin datakraft for å konkurrere med store ASIC-miningfarmer.Det finnes mange mining-programmer og pools å velge mellom. To av de mest kjente programmene er CGMiner og BFGMiner. Blant de mest populære mining-pools er Foundry Digital, Antpool, F2Pool, ViaBTC, og Binance.com.
2. Kjøpe en ASIC-miner
   Hvis du har økonomiske midler, kan du kjøpe en ASIC-miner (Application Specific Integrated Circuit). En ny ASIC-miner koster vanligvis rundt 10 000 USD, men brukte modeller kan også kjøpes fra minere som oppgraderer systemene sine.Det er viktige kostnader å vurdere, som strømforbruk og kjøling, hvis du investerer i én eller flere ASIC-er. Husk at selv om du bruker én eller to ASIC-er, er det ingen garanti for belønning. Du konkurrerer mot selskaper med store miningfarmer som har titusenvis, om ikke hundretusener, av ASIC-er. For eksempel bestilte bitcoin-miningsselskapet CleanSpark 100 000 ASIC-er fra Bitmain i april 2024.

Øke sjansen for belønning

Du kan øke sjansene dine for å bli belønnet med bitcoins ved å bli med i en mining pool. Men belønningene blir betydelig redusert fordi de deles mellom deltakerne. Når du velger en pool, er det viktig å finne ut hvordan de utbetaler belønninger, hvilke avgifter som gjelder, og lese anmeldelser av mining-poolen.

Hvordan bruke Bitcoin

Bitcoin ble opprinnelig designet og lansert som en peer-to-peer betalingsmetode. Bruksområdene har imidlertid vokst med økende verdi, konkurranse fra andre blokkjeder og kryptovalutaer, samt utvikling av teknologi på blokkjeder som håndterer informasjon for Bitcoin-blokkjeden.

Betaling

Bitcoin aksepteres som betalingsmiddel for varer og tjenester hos mange butikker, forhandlere og utsalgssteder.

Fysiske butikker som aksepterer kryptovalutaer viser ofte et skilt med teksten «Bitcoin Accepted Here». Transaksjonene kan behandles med nødvendig terminalutstyr eller lommebokadresse gjennom QR-koder og berøringsskjermapper. En nettbutikk kan enkelt godta bitcoin ved å legge til dette som en betalingsmulighet, i tillegg til andre alternativer som kredittkort, PayPal osv.

For å bruke bitcoin må du ha en kryptolommebok. Lommebøker er ditt grensesnitt mot blokkjeden og holder de private nøklene til bitcoinen du eier. Disse nøklene må oppgis når du gjennomfører en transaksjon.

Investering og spekulasjon

Investorer og spekulanter ble interessert i bitcoin etter hvert som populariteten økte. Mellom 2009 og 2017 dukket det opp kryptovalutabørser som gjorde kjøp og salg av bitcoin enklere. Prisene begynte å stige, og etterspørselen vokste sakte frem til 2017, da prisen passerte 1 000 dollar.

Mange trodde at bitcoin-prisene ville fortsette å stige og begynte å kjøpe bitcoin som en langsiktig investering. Tradere begynte å bruke kryptovalutabørser for kortsiktige handler, og markedet skjøt fart.

Etter å ha nådd en topp på rundt 69 000 dollar (759 000 norske kroner) i november 2021, krasjet bitcoin-prisen i 2022. I mars 2022 nådde prisen så høyt som 47 454 dollar (521 994 norske kroner), men i november samme år falt den til 15 731 dollar (173 041 norske kroner). I 2023 gjenvant bitcoin seg, med en pris som steg til 31 474 dollar (346 214 norske kroner), før den igjen falt under 30 000 dollar (330 000 norske kroner)

Tidlig i 2024 hoppet bitcoin-prisen til midten av 40 000-tallet, drevet av forventninger om godkjenning av Bitcoin Spot ETF-er. I midten av februar 2024, etter at ETF-ene ble godkjent, steg bitcoin-prisen til over 50 000 dollar.

Bitcoin-priser har en tendens til å følge aksjemarkedstrender fordi bitcoin behandles på samme måte som andre investeringer av investorer. Likevel er prisbevegelsene for bitcoin sterkt overdrevet og kan ofte være på tusenvis av dollar. Mange bitcoin-investorer handler basert på nyheter, noe som demonstreres av de store svingningene som skjer ved viktige nyhetshendelser.

Den 23. november 2024 nådde Bitcoin en pris på 99 905 amerikanske dollar.

Historisk chart over Bitcoin

Som bildet ovenfor viser, har Bitcoin hatt en enorm utvikling gjennom årene, frem til 23. november 2024.

Risiko ved å investere i Bitcoin

Bitcoin hadde en pris på 7 167,52 dollar (78 842,72 norske kroner) den 31. desember 2019, og ett år senere hadde den steget med mer enn 300 % til 28 984,98 dollar (318 834,78 norske kroner). Prisen fortsatte å stige i første halvdel av 2021, og nådde en rekordhøy pris på 69 000 dollar (759 000 norske kroner) i november 2021. Deretter falt prisen de neste månedene til rundt 40 000 dollar (440 000 norske kroner)

Som følge av slike prissvingninger kjøper mange bitcoin for investeringsverdi heller enn for bruken som betalingsmiddel. Men mangel på garantert verdi og dens digitale natur innebærer at kjøp og bruk av bitcoin medfører flere iboende risikoer.

Faktisk har flere advarsler til investorer fra Securities and Exchange Commission (SEC), Financial Industry Regulatory Authority (FINRA), og Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) vært rettet mot investering i bitcoin.

Her er noen av risikoene du utsettes for når du handler eller investerer i bitcoin:

1. Regulatorisk risiko: Den pågående kampen mellom kryptovaluta-relaterte prosjekter og regulatorer skaper usikkerhet rundt langsiktighet og likviditet. Per mai 2024 regnes ikke bitcoin som et verdipapir av myndighetene, men dette kan endre seg i fremtiden.
2. Sikkerhetsrisiko: De fleste som eier og bruker bitcoin har ikke skaffet seg tokenene gjennom mining, men ved å kjøpe og selge bitcoin og andre digitale valutaer på populære kryptovalutabørser. Disse børsene er helt digitale og kan bli utsatt for hackere, skadelig programvare og operasjonelle feil.
3. Forsikringsrisiko: Bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke forsikret av Securities Investor Protection Corporation (SIPC) eller Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). Enkelte børser tilbyr imidlertid forsikring gjennom tredjepartsleverandører. For eksempel tilbyr Gemini og Coinbase kryptovalutaforsikring, men kun for feil i deres systemer eller sikkerhetsbrudd. Kontantinnskudd du har gjort på disse børsene kan være kvalifisert for «pass-through» FDIC-dekning.
4. Svindelrisiko: Selv med de innebygde sikkerhetstiltakene i en blokkjede finnes det fortsatt muligheter for svindelaktiviteter.
5. Markedsrisiko: Som med enhver investering, kan bitcoin-verdier svinge. Faktisk har valutaens verdi opplevd ekstreme prissvingninger i løpet av sin korte historie. Som følge av høyt volum av kjøp og salg på børsene, er bitcoin svært sensitiv for enhver hendelse som skaper oppmerksomhet i media.

Teknologiske forbedringer og utvikling: Hvordan Bitcoin har utviklet seg for fremtiden

Bitcoin har gjennomgått betydelige teknologiske forbedringer siden sin lansering i 2009. Disse endringene har vært avgjørende for å møte utfordringene knyttet til skalerbarhet, brukervennlighet og sikkerhet. Her utforsker vi tre av de mest sentrale innovasjonene: Segregated Witness (SegWit), Lightning Network og Taproot-oppgraderingen.

Segregated Witness (SegWit): Løsningen som banet vei for fremtiden

I 2017 ble SegWit introdusert som en løsning på et kritisk problem kjent som transaction malleability. Dette problemet tillot manipulasjon av transaksjons-ID-er, noe som kunne skape forvirring og ustabilitet i systemet. SegWit reorganiserte måten data ble lagret på i blokkjeden, slik at signaturdata ble separert fra transaksjonene. Dette hadde flere viktige konsekvenser:

• Økt kapasitet: Ved å redusere størrelsen på transaksjoner kunne flere inkluderes i hver blokk.
• Forberedelse for fremtidige innovasjoner: SegWit la grunnlaget for teknologier som Lightning Network ved å redusere risikoen for feil i transaksjoner.

SegWit var ikke bare en teknisk løsning, men også en milepæl for Bitcoin-fellesskapet. Prosessen for å implementere oppgraderingen krevde konsensus blant utviklere, minere og brukere, noe som demonstrerte styrken i Bitcoins desentraliserte modell.

Desentraliseringens betydning

Bitcoin er bygget på en desentralisert blokkjede. Dette betyr at ingen enkelt institusjon eller myndighet har kontroll. I stedet vedlikeholdes nettverket av tusenvis av datamaskiner (noder) globalt. Denne desentraliseringen har dype implikasjoner for finans, spesielt når det gjelder sensurmotstand og økonomisk frihet.

Beskyttelse mot sensur

Tradisjonelle finanssystemer, som banker og betalingsleverandører, opererer under nasjonale lover og reguleringer. Dette gir myndigheter og selskaper mulighet til å fryse kontoer eller blokkere transaksjoner. For eksempel kan politiske sanksjoner eller uenighet med en bank resultere i tap av tilgang til pengene dine.

Bitcoin eliminerer denne risikoen. Transaksjoner på Bitcoin-nettverket er peer-to-peer og krever ingen mellomledd. Ingen kan nekte en bruker tilgang, fryse midler eller sensurere en transaksjon. Dette gjør Bitcoin spesielt verdifull i land med undertrykkende regimer eller uforutsigbare økonomiske forhold.

Finansiell frihet

Desentralisering gir individer full kontroll over sine midler. Bitcoin-lommebøker krever ingen identitet eller godkjenning fra tredjeparter. Du kan sende eller motta penger uansett hvor du er, så lenge du har tilgang til internett.

I motsetning til tradisjonelle banker trenger ikke Bitcoin-brukere å stole på institusjoner som kan gå konkurs, pålegge gebyrer eller håndtere kapitalrestriksjoner. Dette gir økonomisk selvstendighet og fleksibilitet som ikke tidligere var mulig.

Sammenligning med tradisjonelle banksystemer

• Kontroll: Banker fungerer som autoriteter som kontrollerer tilgangen til penger. Bitcoin gir full eierskap og frihet uten en tredjepart.
• Tilgjengelighet: Tradisjonelle banktjenester kan være utilgjengelige i rurale områder eller for personer uten bankkonto. Bitcoin krever kun en enhet og internett.
• Gebyrer: Banksystemer legger ofte på høye gebyrer for internasjonale overføringer og valutakonvertering. Bitcoin-transaksjoner har lavere kostnader, spesielt for store summer.
• Transparens: Banktransaksjoner er ofte private, men mangler offentlig transparens. Bitcoins blokkjede er offentlig, noe som gir sikkerhet og tillit uten å kompromittere personvern.

Desentralisering er kjernen i Bitcoins evne til å utfordre det tradisjonelle finansielle landskapet. Det gir makten tilbake til individet og beskytter mot sensur og kontroll. I en stadig mer globalisert og digital verden representerer Bitcoin en ny æra av frihet og selvstendighet i økonomien.

Lightning Network: Bitcoin for hverdagen

Bitcoin har lenge blitt kritisert for sine høye transaksjonskostnader og langsomme behandlingstider. Lightning Network, et lag-2-system introdusert i kjølvannet av SegWit, var en direkte respons på disse utfordringene. Denne teknologien tillater transaksjoner å skje utenfor hovedblokkjeden, noe som gir flere fordeler:

• Raskere transaksjoner: Brukere kan gjennomføre betalinger nesten øyeblikkelig, uten forsinkelser fra blokkjeden.
• Lavere kostnader: Avgiftene er minimale, noe som gjør det mulig å sende mikrobetalinger, for eksempel for digitale tjenester eller småbeløp.

Lightning Network har gjort Bitcoin mer tilgjengelig og praktisk for daglig bruk, spesielt i områder med lav økonomisk utvikling. Et eksempel er El Salvador, hvor Bitcoin brukes som lovlig betalingsmiddel, og Lightning Network gjør det mulig for folk å bruke Bitcoin i daglige transaksjoner uten høye kostnader.

Taproot-oppgraderingen: Personvern og smarte kontrakter

I 2021 introduserte Taproot en betydelig forbedring i måten Bitcoin-blokkjeden håndterer transaksjoner. Oppgraderingen baserte seg på Schnorr-signaturer, en teknologi som gir flere fordeler:

• Bedre personvern: Kompleksiteten i transaksjonene skjules, slik at vanlige transaksjoner og mer komplekse prosesser ser like ut på blokkjeden.
• Økt effektivitet: Reduksjonen i datamengde per transaksjon gir lavere kostnader og raskere behandling.
• Smarte kontrakter: Taproot åpnet for mer avanserte funksjoner, inkludert smarte kontrakter som tidligere var begrenset til blokkjeder som Ethereum.

Ved å kombinere personvern og funksjonalitet har Taproot styrket Bitcoins posisjon som både en digital valuta og en sikker plattform for fremtidige innovasjoner.

Veien videre: Hva kan vi forvente?

Bitcoins teknologiske utvikling stopper ikke her. Forslag som BIP-300 (Drivechains) og andre skaleringsløsninger er allerede under vurdering. Disse kan gi enda mer fleksibilitet, forbedre interoperabilitet med andre blokkjeder, og sikre at Bitcoin forblir relevant i en stadig mer kompleks teknologisk verden.

Hvordan påvirker dette brukerne? For den vanlige brukeren betyr disse oppgraderingene en raskere, billigere og sikrere Bitcoin-opplevelse. For eksempel kan Lightning Network brukes til å sende penger til venner eller familie i utlandet nesten umiddelbart, og Taproot gjør det tryggere å bruke Bitcoin til smarte kontrakter.

Regulering av Bitcoin

Som med enhver ny teknologi har det vært vanskelig å regulere bitcoin. Den amerikanske administrasjonen forsøker å innføre reguleringer på bitcoin, men balanserer samtidig en fin linje for ikke å kvele en voksende og økonomisk gunstig industri.

Amerikanske håndhevelsesmyndigheter fortsetter å stole på eksisterende lover for verdipapirer, råvarer og skatt. Men per mai 2024 har ingen lovforslag fra lovgivere fått særlig oppmerksomhet fra landets lovgivende organer.

Den europeiske kommisjonen innførte sin lenge etterlengtede Markets in Crypto Assets-lovgivning i 2023. Dette la grunnlaget for reguleringer av kryptovaluta i EU.

India forbød flere børser i desember 2023 og fortsetter å utsette vurderingen av lover knyttet til bitcoin og andre kryptovalutaer.

Hvor mye er 1000 kroner i Bitcoin i amerikanske dollar?
En dollar i Bitcoin er verdt én amerikansk dollar. Mengden bitcoin som tilsvarer 1 dollar vil endres i takt med kryptovalutaens markedsverdi.

Er Bitcoin ekte penger?

I henhold til de fleste definisjoner er penger et hvilket som helst objekt som fungerer som et byttemiddel i en økonomi, lagrer verdi eller er allment akseptert. Bitcoin brukes globalt til disse formålene, og kan derfor betraktes som «ekte penger.»

Hvor lang tid tar det å mine en Bitcoin?

Det tar i gjennomsnitt 10 minutter for nettverket å validere en blokk og generere belønningen. Bitcoin-belønningen er for tiden 3,125 BTC per blokk. Blokkbelønningen halveres hvert fjerde år, og ved neste halvering i midten av 2028 vil belønningen være 1,5625 BTC hver 10. minutt

Er Bitcoin en god investering?

Bitcoin har en kort investeringshistorie preget av svært volatile priser. Om det er en god investering, avhenger av din økonomiske situasjon, investeringsportefølje, risikotoleranse og investeringsmål. Det kan være lurt å konsultere en finansrådgiver før du investerer i kryptovaluta for å sikre at det passer for dine omstendigheter.

Hvordan tjener Bitcoin penger?

Minere i Bitcoin-nettverket kan bli belønnet ved å lykkes med å åpne blokker. Bitcoins kan veksles til fiat-valuta gjennom kryptovalutabørser. Investorer og spekulanter kan tjene penger på å handle bitcoins

Hvor mange bitcoins er igjen?

Den totale mengden bitcoins i omløp var omtrent 19,7 millioner per 15. mai 2024. På det tidspunktet var det omtrent 1,3 millioner bitcoins igjen å mine.

Må jeg betale skatt på Bitcoin?

Ja, gevinst på Bitcoin eller annen kryptvaluta er skattepliktig. Dette betyr at du også, kan får fradrag for eventuelle tap. Du kan lese mer om skatt på bitcoin på skatteeatens sin hjemmeside, her.

Oppsummert

Bitcoin var den første kryptovalutaen som ble introdusert for offentligheten og var ment å brukes som en betalingsform utenfor lovlig betalingsmiddel. Siden introduksjonen i 2009 har populariteten til bitcoin økt kraftig, og bruken av blokkjeden har utvidet seg.

Selv om prosessen med å generere bitcoin er kompleks, er det enklere å investere i den. Investorer og spekulanter kan kjøpe og selge bitcoin på kryptobørser. Som med enhver investering, spesielt en så ny og volatil som bitcoin, bør investorer nøye vurdere om bitcoin er den rette investeringen for dem.