Hva er en smartkontrakt

Hva er en smartkontrakt? En smartkontrakt er som en vanlig kontrakt, bare at den er digital og selvutførende. Den er laget ved hjelp av blockchain-teknologi, som er en type desentralisert databaseteknologi som sikrer transparens og tillit. (Les hva er blockchain)

En smartkontrakt er et dataprogram som kjører på en blockchain, og den inneholder kode som definerer vilkårene for avtalen og de automatiserte handlingene som skal utføres når betingelsene er oppfylt.

En smartkontrakt er som et digitalt dokument med regler som følger seg selv. Den er laget med datakode, men du trenger ikke være programmerer for å forstå det grunnleggende.

Tenk på den som en automatisk avtale: Den sier hva som skal skje, hvem som gjør hva, og når det skal skje. Hvis reglene i avtalen blir fulgt, skjer handlingen automatisk. Hvis ikke, skjer ingenting.

For eksempel: En smartkontrakt kan si at “når Ola betaler 100 kroner, så får han eierskapet til en digital fil.” Dette skjer uten mellommann, og alt styres av koden.

Slik kan en enkel smartkontrakt se ut i kode. Den viser hvordan en betaling skjer automatisk når riktige betingelser er oppfylt, uten behov for en mellommann.

Først, la oss ta en rask titt på historien til smartkontrakten. Konseptet kan være eldre, en du først tror.

Historien om Smarte Kontrakter Smarte kontrakter ble først foreslått i 1994 av Nick Szabo, en amerikansk datavitenskapsmann som oppfant en virtuell valuta kalt «Bit Gold» i 1998, 10 år før Bitcoin ble introdusert. Faktisk blir Szabo ofte ryktet å være den virkelige Satoshi Nakamoto, den anonyme oppfinneren av Bitcoin, noe han har benektet. Szabo definerte smarte kontrakter som datamaskinstyrte transaksjonsprotokoller som utfører vilkårene i en kontrakt.

Han ønsket å utvide funksjonaliteten til elektroniske transaksjonsmetoder, som for eksempel POS (punkt for salg), til den digitale sfæren.

I sitt papir foreslo Szabo også utførelsen av en kontrakt for syntetiske eiendeler, som derivater og obligasjoner. Szabo skrev: «Disse nye verdiene dannes ved å kombinere verdipapirer (som obligasjoner) og derivater (opsjoner og futures) på mange forskjellige måter. Svært komplekse betingelsesstrukturer for betalinger…kan nå bygges inn i standardiserte kontrakter og handles med lave transaksjonskostnader, takket være datamaskinstøttet analyse av disse komplekse betingelsesstrukturene. Mange av Szabos spådommer i papiret gikk i oppfyllelse på måter som forutgikk blockchain-teknologien. For eksempel utføres derivathandel nå hovedsakelig gjennom datanettverk ved hjelp av komplekse betingelsesstrukturer. Den kan leses her

Tidslinjen

Tidslinje: Fra Nick Szabos konsept i 1994 til dagens innovasjoner som AI og self-healing kontrakter.»

La oss gi et enkelt eksempel for å forklare hvordan en smartkontrakt kan brukes.

Tenk deg at du ønsker å kjøpe en digital eiendel, for eksempel en sjelden kunstverk, fra en annen person på internett. Dere oppretter en smartkontrakt som inneholder vilkårene for handelen, for eksempel prisen på kunstverket og betalingsmetode.

Når du sender betalingen til smartkontrakten, vil den automatisk frigjøre eierskapet til kunstverket til deg. Hvis du ikke sender betalingen, vil smartkontrakten ikke frigjøre eierskapet, og kunstverket vil forbli hos selgeren.

Så, en smartkontrakt sørger for at begge parter får det de er enige om, uten behov for en sentral tredjepart, som en bank eller en mellommann.

• Automatisering reduserer behovet for mellommenn.
• Økt sikkerhet og transparens gjennom blockchain.
• Kostnadsbesparelser på transaksjoner.
• Uforanderlige data skaper tillit mellom partene.

• Uforanderlighet kan være problematisk ved feil i koden.
• Avhengighet av blockchain-plattformens stabilitet og tilgjengelighet.
• Begrenset tilgjengelighet for personer uten teknisk kompetanse.
• Kan være vanskelig å integrere med tradisjonelle juridiske systemer.

Smartkontrakter har potensiale til å revolusjonere mange bransjer. De kan brukes til alt fra økonomiske transaksjoner, forsikring, eiendomshandel, stemmegivningssystemer og mye mer.

1. Oppretting av smartkontrakt: En smartkontrakt er først opprettet og kodet av en utvikler. Denne kontrakten inneholder vilkårene og logikken som partene må følge.
2. Inngåelse av avtale: Når partene har enighet om vilkårene i smartkontrakten, må de begge godkjenne og signere kontrakten på den desentraliserte plattformen ved å bruke sine private nøkler (kryptografiske nøkler).
3. Implementering på blockchain: Når avtalen er signert av partene, blir smartkontrakten implementert på en blockchain. Dette gjør den tilgjengelig for utførelse på den desentraliserte plattformen.
4. Utførelse av smartkontrakten: Når betingelsene i smartkontrakten er oppfylt, aktiveres kontrakten automatisk og utfører de forhåndsdefinerte handlingene. Dette skjer uten at noen tredjepart trenger å intervenere, og alt er gjennomsiktig på grunn av offentlig tilgjengelig blockchain.

For eksempel, i en enkel eiendomstransaksjon, vil partene enes om vilkårene i smartkontrakten, som inkluderer pris, eierskapsinformasjon, og tidspunktet for overføringen. Når betalingen er mottatt og alle vilkårene er oppfylt, vil smartkontrakten automatisk overføre eierskapet til kjøperen og overføre betalingen til selgeren.

Å lage en smartkontrakt innebærer å skrive kodesnutter for å programmere de ønskede vilkårene og handlingene som skal utføres automatisk når betingelsene er oppfylt.

Først må du bestemme hvilken blockchain-plattform du vil bruke til å opprette smartkontrakten din. Ethereum er en av de mest populære plattformene for smartkontrakter, men det finnes også andre, som for eksempel Binance Smart Chain, EOS, Tron, og flere.

De fleste smartkontrakter på Ethereum er skrevet i Solidity. Andre blockchain-plattformer kan bruke forskjellige programmeringsspråk, så sørg for å velge riktig språk for den valgte plattformen.

Det er flere utviklingsplattformer som tilbyr verktøy og ressurser for å opprette smartkontrakter. For Ethereum kan du for eksempel bruke Remix, Truffle, eller Hardhat.

Skriv koden for smartkontrakten ved hjelp av det valgte programmeringsspråket og utviklingsplattformen. Koden definerer vilkårene for kontrakten og de handlingene som skal utføres når vilkårene er oppfylt.

Etter at koden er skrevet, må du teste smartkontrakten for å sikre at den fungerer som forventet. Dette kan gjøres ved å bruke simuleringsverktøy eller testnettverk for å utføre forskjellige scenarier.

Smartkontrakter kan være selvoppgraderende eller kreve manuell oppgradering ved behov. Det er viktig å sørge for at smartkontrakten blir vedlikeholdt og oppdatert når det er nødvendig, spesielt hvis det er behov for å fikse feil eller legge til nye funksjoner.

Anta at du ønsker å kjøpe en digital kunstverk fra en kunstner, og dere bestemmer dere for å bruke en smartkontrakt for handelen.

Kunstneren oppretter en smartkontrakt: Kunstneren oppretter en smartkontrakt på Ethereum-blockchain. Smartkontrakten inneholder vilkårene for handelen, for eksempel kunstverkets pris i Ether (ETH) og betalingsadresse for mottak av ETH.

1. Du kobler deg til smartkontrakten: Du bruker en Ethereum-kompatibel lommebok og kobler deg til smartkontrakten for å utføre handelen.
2. Kontroll av kunstverkets detaljer: Du sjekker kunstverkets detaljer og pris som er spesifisert i smartkontrakten for å sikre at alt er riktig.
3. Overføring av betaling: Når du er fornøyd med kunstverket og vilkårene, sender du beløpet til smartkontrakten. For eksempel, hvis kunstverkets pris er 2 ETH, sender du 2 ETH til smartkontrakten.
4. Bekreftelse av betaling: Smartkontrakten mottar betalingen og verifiserer at den er korrekt. Den lagrer også informasjon om at betalingen ble mottatt fra deg.
5. Eierskapsoverføring: Etter at betalingen er bekreftet, utfører smartkontrakten eierskapsoverføringen av kunstverket fra kunstneren til deg. Smartkontrakten oppdaterer eierfeltet og viser at du nå eier kunstverket.
6. Handel fullført: Smartkontrakten har nå fullført handelen, og kunstverket tilhører deg.

Merk at utvikling av smartkontrakter krever grundig forståelse av blockchain-teknologi, programmeringsspråket og sikkerhetsaspekter knyttet til smartkontrakter. Det er også viktig å være nøye med å sikre at koden er feilfri og grundig testet før den implementeres på hovednettverket for å unngå potensielle feil eller sårbarheter.

Det er viktig å merke seg at når en avtale er inngått på en smartkontrakt, er den uforanderlig, og den kan normalt ikke endres eller kanselleres. Dette gir tillit og sikkerhet, da alle handlinger er permanent og etterprøvbare på blockchain.

• Hindrer manipulasjon av avtalen etter at partene har signert
• Skaper tillit og sikkerhet mellom brukerne
• Sørger for at alle vet hva som skjer, og at ingenting kan endres i skjul

• Noen utviklere lager «oppgraderbare smartkontrakter», som kan byttes ut med nye versjoner
• Dette skjer vanligvis via en proxy-kontrakt som peker til ny kode
• Oppgraderinger brukes ofte i komplekse prosjekter der ting må justeres over tid.

Et stort DeFi-prosjekt kan bruke oppgraderbare kontrakter for å fikse feil eller legge til nye funksjoner – uten å miste brukernes tillit.

• En feil kan føre til at midler blir låst eller sendt til feil adresse
• Det er ingen “angreknapp” som med vanlige betalinger
• Derfor er det viktig å teste koden grundig og bruke revisjon (auditing)

Tips: Store prosjekter får koden sin sikkerhetsrevidert av uavhengige firmaer før lansering.

• De fleste smartkontrakter på Ethereum lages i språket Solidity
• Du kan bruke gratis verktøy som Remix i nettleseren
• Mange begynner med å teste på et testnett før de publiserer noe “ekte”

Anbefaling: Lær det grunnleggende først, eller bruk maler laget av erfarne utviklere.

• Finans: Lån, sparing, staking og handel med kryptovaluta
• Eiendom: Automatisk overføring av eierskap ved boligkjøp
• Forsikring: Automatisk utbetaling ved skader eller forsinkelser
• Kunst og musikk: NFT-er og royaltybetalinger til skapere
• Logistikk: Sporing av varer i forsyningskjeder

Teknologien er fortsatt ung, men bruksområdene vokser raskt.

• En smartkontrakt kan være juridisk bindende hvis den oppfyller kravene til en vanlig avtale
• Det viktigste er at begge parter har gitt samtykke og at innholdet er klart og forståelig
• Norske myndigheter følger med på utviklingen, men rettspraksis mangler foreløpig

Tips: Ved store avtaler bør man kombinere smartkontrakt med en tradisjonell, juridisk kontrakt.

Hvis betingelsene i en smartkontrakt ikke oppfylles, vil kontrakten ganske enkelt ikke bli utført. For eksempel, hvis en betaling ikke skjer innen en avtalt tidsfrist, kan kontrakten kansellere transaksjonen og returnere midler til den opprinnelige parten. I verste fall kan feil i koden føre til låsing av midler.

1. Finansindustrien: I finansbransjen kan smartkontrakter brukes til å tilby og automatisere lån, spareprodukter og investeringer. Folk kan låne penger eller investere i prosjekter uten å måtte gå gjennom tradisjonelle banker eller finansinstitusjoner. Alt blir styrt av smartkontrakten, og når betingelsene er oppfylt, vil pengene automatisk bli overført til riktig person.
2. Eiendomsmarkedet: I eiendomsbransjen kan smartkontrakter brukes til å gjøre kjøp og salg av eiendommer enklere og raskere. Når en eiendom blir solgt, vil smartkontrakten sørge for automatisk overføring av eierskap til kjøperen, og betalingen vil gå til selgeren når alt er i orden.
3. Forsikring: Smartkontrakter kan brukes til å effektivisere forsikringsprosessen. Når en hendelse som er dekket av forsikringen, inntreffer, vil smartkontrakten automatisk utbetale pengene til den berørte parten uten behov for manuell bekreftelse.
4. Logistikk og Supply Chain: I logistikk- og forsyningskjedebransjen kan smartkontrakter brukes til å spore produkter gjennom hele leveringsprosessen. Dette øker gjennomsiktigheten og hjelper med å identifisere eventuelle problemer eller forsinkelser.
5. Kreativ næring: Kunstnere og kreative personer kan bruke smartkontrakter til å beskytte sine digitale verk og håndtere rettigheter og betalinger automatisk. Dette gjør det enklere for kunstnere å få betalt for sine verk uten å måtte stole på mellommenn.
6. Stemmegivning: I politiske valg eller organisasjonsbeslutninger kan smartkontrakter brukes til å registrere stemmer og sikre en trygg og transparent valgprosess.
7. Opphavsrettigheter: Smartkontrakter kan brukes til å administrere og håndheve opphavsrettigheter for musikk, filmer, bilder og annet digitalt innhold.
8. Helsevesenet: I helsevesenet kan smartkontrakter brukes til å lagre pasientdata på en sikker måte og gi tilgang til autoriserte parter, samtidig som
9. personvernet blir ivaretatt.

Kunstig intelligens (AI) kan kombineres med smartkontrakter for å skape mer intelligente og adaptive systemer. Ved å bruke AI kan smartkontrakter analysere komplekse datasett og tilpasse seg situasjoner uten behov for menneskelig inngrep. For eksempel kan en AI-drevet smartkontrakt automatisk justere vilkår i henhold til eksterne faktorer, som markedsendringer eller juridiske krav.

En av de mest spennende mulighetene for fremtiden er «self-healing» smartkontrakter. Disse kontraktene kan oppdage feil eller sårbarheter i koden og automatisk reparere seg selv uten manuell intervensjon. Dette kan bidra til å redusere risikoen for tap av midler eller misbruk som følge av feil i smartkontraktene. Slike systemer vil kreve avanserte algoritmer og sikkerhetstiltak, men potensialet for å øke påliteligheten er enormt.

Sammenfattet kan smartkontrakter brukes i mange bransjer for å automatisere prosesser, eliminere mellommenn og øke effektiviteten. Det er en ny og spennende teknologi som har potensial til å forandre måten vi gjør forretninger på.